Kvinnepanelet

– Hva bruker dere for å ta bort flekker? Har dere prøvd den derre Vanish? spør en av damene.

– Ja, men jeg bruker heller BioTex, den er mye billigere, svarer en av de andre.

– Ja, den koster bare femogtyve kroner. Vanish koster over femti. Det er fryktelig dyrt, sier en tredje.

– Men den BioTexen virker veldig bra. Det er bare å spraye på flekken og hive klærne rett i maskinen, forteller en fjerde.

– Ja, så du søler du også, altså? Det er godt å høre at det ikke bare er meg.

Og sånn kan de tydeligvis fortsette diskusjonen lenge, de sju eldre damene som sitter samlet rundt kafébordet på et kjøpesenter i Drammen. Jeg sitter med ryggen til og kan ikke la være å lytte og la meg fascinere. Dette er mannefri sone, og samtaleemnene er definitivt hjemlige. Når flekkspraydiskusjonen er oppe og avgjort (konklusjon: BioTex-spray er like bra og mye billigere enn Vanish-spray), går samtalen over på kyllinggryter fra Toro.

– Har dere smakt den spanske kyllinggryta?

– Nei, den har jeg ikke smakt, men Bali kyllinggryte er helt nydelig!

– Ja, den skal jeg ha i kveld.

Rett foran meg sitter en gjeng med eldre menn, og selv om jeg ikke kan høre hva de snakker om, er jeg ganske sikker på at det ikke er flekkfjerningsspray og kyllinggryter. Likestillingen har kanskje kommet langt, men det er ikke alle steder den har rukket fram til ennå. Jeg kan ikke unngå å undre meg over hvordan samtalene hadde vært dersom kjønnsrollene hadde vært snudd på hodet. Hvis det var en gjeng med menn i søttiåra som satt der og disse hadde vært husfedre mens kona hadde gått på jobb, hva ville de snakket om da? Ville det vært de som diskuterte rengjøring og matlaging, eller ville de fortsatt vært mer opptatt av verktøy og vedlikehold?

Og hva vil min generasjon snakke om når vi sitter slik om femti år?  Vil jeg plutselig bli veldig opptatt av flekkfjerningsspray og kyllinggryter? Vil vi i det hele tatt sitte slik om femti år? Eller dør denne kjønnsdelingen ut med denne generasjonen?

Det er vel egentlig ikke noe å bekymre seg for. Om femti år har vi nok ikke råd til å bli pensjonister før vi er minst åtti.

Ingenting er sikkert

Overhørt samtale mellom to personer, la oss for eksempel kalle dem “mamma” og “pappa”.

Pappa: Skal vi lage sånne poteter i ovnen, da eller?

Mamma: Jeg vet ikke, jeg. Har vi nok poteter, da?

Pappa: Jeg vet ikke, jeg. Hvor er potetene hen, da?

Mamma: Jeg vet ikke, jeg. Ligger de ikke på kjøkkenet?

Pappa: Jeg vet ikke, jeg.

Historietime

Hørt i køen på kaffebaren på Blindern, 15. mai 2007. Baristaen har spansk aksent, så jeg antar at han er spansk. Kunden har blå arbeidsbukse.

Barista: “Hvorfor feirer dere egentlig 17. mai? Var det 1814 eller 1804, eller hva var det egentlig?”

Kunden: “Du kan ikke spørre meg om det, jeg bare tømmer kumlokka her, jeg.”

Busnikksnakk

Vi sier utrolig mye dumt når vi er i matbutikken. Noen ganger skulle man tro at IQen måtte låses inn i tyverisikre skap før du trer inn i lokalet.

“Jasså, du er ute og handler?” (Nei, jeg bare går i butikken og ser på pølser og ost for moro skyld.)

“Ja, man må jo ha litt mat.” (Mat? Nei, det er vel ikke så viktig. Klarer meg fint uten det.)

“Skal du ha pose?” (Nei, jeg hadde i grunnen tenkt til å putte varer for 500 kroner i lomma.)

Gærne, gamle gubber

Gamle menn som omgås små barn blir automatisk tussete. Sprøtt, men også litt søtt. Følgende observert på 20-bussen en helt vanlig onsdag. Navnene er oppdiktede. Hendelsen er ekte.

Mann, begynnelsen av sekstiårene, grått hår og skjegg, ikledd varmedress. Vi kaller han Hans.

Han holder ei jente, rundt halvannet år, i parkdress og snørrete. Vi kaller henne Guro.

Hans (synger): Nå må du ha gummibukse på. Trallala… Gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke gummibukse å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde gummibukse til jenten sin.
Hans (synger): Trallala… Gummibukse! (Synger gummibuksesangen en gang til) Guro må ha gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans: Nå må vi ha på vottene.
Hans (synger): Votter, votter, trallala! Guro må ha votter på.
Guro: Dæ! Ææ…
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke votter å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde votter til jenten sin.
Guro: Ææ…
Hans: Nå skal vi snart kjøre buss, Guro.
Hans (synger): Hjulene på bussen de går rundt og rundt. Rundt og rundt. Rundt og rundt.
Guro: Dæ!

Bussen kommer. Hans og Guro går inn på bussen. Etter en stund kjører bussen forbi skolehagen.

Guro: Dæ! Dæ!
Hans (synger): Der er skolehagen. Trallala, skolehagen, skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Ja, skolehagen. Trallala. Guro kjører fordi skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans: Snart er vi på Sagene. Der skal vi av.
Guro: Ææ….
Hans (synger): Sagene, Sagene. Trallala. Sagene. Guro skal av på Sagene.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Sagene, Sagene. Guro skal gå av bussen på Sagene.

Bussen stopper på Sagene, og Hans og Guro går av bussen.

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende