Du er herved advart: Her kommer innlegget som alle “seriøse” bloggere hater, nemlig “Hurra! Jeg har endelig fått meg en blogg!” innlegget. Hvis du er en av dem, vennligst stopp lesingen nå og spar deg selv for mye smerte.

Jeg tror ikke jeg har så mye banebrytende å komme med, men siden “alle” blogger for tiden følger jeg etter som den lemenen jeg er. Joho…. Etter over 2 år som mediestudent er jeg endelig en del av det dagens digitale samfunn! Treig….. Neida. Kun utrustet med en sunn skepsis.

Problemet er at jeg tenker meg om 7 millioner ganger før jeg er fornøyd med det jeg skriver, så dette kommer til å koste blod, svette, tårer og verdifull pensumlesingstid… Men alt for…oppmerksomheten…? Selvfølgelig ikke, dette er jo en del av studiene! (Akkurat som tid brukt på hjernedøde amerikanske sit-coms, internettsurfing eller fjernsynsdokumentarer om hentesveis. Akk, gleden ved å være mediestudent…)

Så kom til poenget, tenker du. Poenget er at det ikke er noe poeng. Dette innlegget er jo det meningsløse første “Hurra!”-innlegget. Så: Hurra! Og gratulerer for at du gadd å lese så lenge. Bloggen er nå offisielt åpnet. Jeg skulle gjerne ha klippet snoren, men da er jeg redd internett forsvinner. Så takk for besøket, og velkommen tilbake!

Neste gang skriver jeg kanskje om noe også…