Vi skal flytte. Det er både fint og vemodig.

«The home is where the heart is» heter det jo, men noen ganger kan det ta litt tid å flytte hjertet. Særlig når hjertet må flytte ut før du gjør det selv.

Vi skal nemlig selge leiligheten, og derfor ser den nå ut som om den har kommet rett ut av esken. Det er nesten som om ingen har bodd der før. Jeg og samboer’n er flytta ut, selv om vi fremdeles bor der noen uker til.

Det er ingenting som minner om alle som har spist ved kjøkkenbordet vårt.

Ingen spor etter alle gangene jeg har sovnet på sofaen foran tven.

Ingenting er igjen etter alle kakene som er bakt på kjøkkenbenken.

Det er lite som minner om alle tekstene som er skrevet ved pulten, med Rockefår som inspirasjonskilde og myndig overvåker.

Kjøleskapet vitner ikke lenger om steder vi har vært og mennesker vi bryr oss om.

Nå ser alt ut som en boligkatalog.

Det kan virke som om folk som kjøper leilighet, verken vasker seg, kaster søppel, spiser, bruker strøm eller går på do. Leiligheten vår er så tom at det er ekko, og så ribbet for ting at den kunne ha tilhørt hvem som helst. Alt som kan minne om de årene vi har bodd der, er ryddet bort.

Og det er sånn det må være. For ingen som vil kjøpe andres minner, de vil skape sine egne. En leilighet er jo bare en ting. Det er menneskene som bor der, som gjør det til et hjem. Og snart bor ikke vi der lenger.

Så kanskje kan det som har vært et hjem for oss, bli et hjem for deg? Du kan sjekke ut leiligheten på Finn.no.