Living in the future

Dette er vekkerklokka mi. Den ser egentlig ut som en helt vanlig vekkerklokke. Og det ser ut som om klokka snart er kvart på tre på bildet. Det er feil. Klokka er snart kvart på tolv.

Vekkerklokka mi går nemlig tre timer for fort. Kan du ikke bare stille den da? tenker vel du, men det er nok ikke så lett. For egentlig går den helt riktig, det bare ser ut som om den går tre timer for fort. Og det er i grunn ganske upraktisk.

Hvordan jeg vet at den egentlig går helt riktig? Vekkefunksjonen virker som den skal. Jeg stiller inn vekkerklokka på sju, og vekkerklokka ringer klokka sju. Men da ser det ut som om klokka er ti. Jeg vet derimot at jeg stilte klokka på sju før jeg la meg, og husker som regel at klokka ser ut som om den er tre timer mer enn den er, så da vet jeg også at klokka er sju og ikke ti.

I hvert fall store deler av tida. For det hender at jeg våkner midt på natta og ser på klokka, og plutselig ikke husker hvor mange timer den går feil eller om den går for fort eller for sakte. Det kan skape litt forvirring, særlig når jeg er usikker på om jeg egentlig burde ha stått opp eller om jeg kan sove videre. Det ender som regel med at jeg sjekker mobilen i stedet.

Men ikke nok med det. Hvor mange timer klokka er feil, øker kontiunerlig. Det begynte med én time. Så to og så tre. Og nå tror jeg den er på vei til å bli fire timer for fort. Rent kosmetisk, naturligvis. Egentlig går den jo helt riktig. Og hva som gjør at viserne ikke oppfører seg som de skal, vet jeg ikke. Man kan kanskje ikke vente mer av ei klokke til 89 kroner fra Ikea.

Og hvem vet, hvis jeg venter lenge nok, kommer den kanskje til å ta igjen tida, så den plutselig blir riktig igjen.

What to do?

I seks år har jeg hatt pensum å lese, oppgaver å levere og innleveringer å planlegge. Nå er det hele over, ikke bare for et par måneder, slik det pleier å være, men for godt. Det er slutt på studiepoengsankingen, og arbeidslivet venter. (Eller det vil si, jeg venter på arbeidslivet, jeg er ikke like sikker på at det faktisk venter på meg.)

Så hva gjør jeg nå? Skal jeg endelig få gjort alt jeg har utsatt de siste årene fordi jeg ikke har hatt samvittighet til å prioritere det framfor å studere? Det er jo lov å håpe.

For nå har jeg tid til å gjøre alt jeg burde ha gjort for lenge siden. Et hav av tid, faktisk. Til å lese alle de uleste bøkene jeg har i bokhylla. Se alle de usette filmene. Sortere alle de usorterte bildene på macen. Sette alle bildene fra de siste årene inn i album. Rydde boden. Blogge mer. Ta flere bilder. Sortere gamle papirer. Gå tur. Bake. Vaske. Sortere. Skrive bøker. Sove.

Og etterhvert må jeg kanskje prøve å få meg en jobb.

Og det går vel som det alltid går. At uansett hvor mye tid du har, får du aldri gjort alt det du hadde planlagt i utgangspunktet.

Deilig er jorden

Årets julegave fra moder jord: Et ekstra sekund i 2008!

Jeg ønsket meg senest i fjor 48 timer i døgnet, og jeg føler at dette er et skritt i riktig retning. Jeg har allerede begynt å legge planer for hva jeg skal bruke dette ekstra og helt uventede sekundet til.

Tenk på alt jeg nå får tid til å gjøre! Lese alle bøkene jeg burde ha lest og se alle filmene jeg burde ha sett. Jeg kan være mer sosial, gjøre mer husarbeid og kanskje til og med få tid til å trene. I tillegg vurderer jeg å sove litt lengre om morgenen eller kanskje ta en liten ferie…?

Hvem hadde vel trodd at selveste moder jord skulle ta opp kampen med tidsklemma?

Posted in Jul

Tags: ,

Permalink Leave a comment

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende