BØ!

Faksimiler fra Dagbladet

 

Alarm, alarm!

Det er varseltrekantsesong. Det er den tida av året da du helst skal holde deg innendørs i frykt for å bli overfalt av alle de skumle krypene som vi er plaget med her i Norge.

For min del er det den tida av året som minner meg på hvor bra vi egentlig har det her i landet, når det farligste dyret vi har er flåtten. Det er naturligvis ingen spøk for de som blir alvorlig syke av borrelia, men de aller, aller fleste av oss kommer gjennom sommersesongen like hele.

Men det er noen som prøver så godt de kan å skremme vettet av oss. Dagbladet skal ha for forsøket, men jeg blir mest oppgitt og ikke særlig redd. Det eneste jeg frykter, er hva som vil skje den dagen det faktisk skjer kommer noe som er verdt å være ordentlig redd for.

Og når så du forresten sist en forsker som faktisk slo alarm?

I fjor sommer skrev jeg denne saken, som ble til denne forsida i Vårt Land:

Moralen er at du sannsynligvis ikke kommer til å dø av flåttbitt i år heller.

Og hvis du gleder deg til sommeren er over og du igjen kan bevege deg trygt ute i naturen, så bør du vurdere å skaffe deg sovepose for vinterbruk i samme slengen. Ved juletider kan du nemlig bli offer for bakholdsangrep i din egen stue:

Vart du skræmt no?

Klikkerinstinkt

Noen ganger liker jeg å tro at jeg er opptatt av viktige ting. Seriøse saker. Ikke fjas og dilldall.

Men urmennesket i meg spiller ikke alltid på lag med intellektuell-wannabe’en. For det viser seg at jeg har sterke instinkter. Hva skal jeg ellers forklare denne trangen til å fråtse i andres privatliv?

For jeg tiltrekkes av übertabloide overskrifter som gamlinger mot kamferdrops. Jeg klikker ukritisk på alt som inneholder sex, Paris Hilton eller nakensjokk. Denne ryggmargsrefleksen er slitsom og totalt unyttig. For egentlig vil jeg bry meg om ordentlige nyheter, de sakene som virkelig betyr noe her i verden.

Allikevel suser politikk, næringsliv og utenriks umerket forbi, mens alt som inneholder idol-kjendiser eller puppedrama utløser klikkerinnstinktet i meg. Jeg simpelthen bare må lese det, selv om jeg samtidig irriterer meg grenseløst over at nettavisene flyter over med tabloid underholdningsjournalistikk. Antakeligvis har jeg kun meg selv å takke.

For hvem er det som leser disse sakene? Sånne som meg selvfølgelig. Derfor må min indre akademiker ta opp kampen med den nysgjerrige sladrekjerringa. Kuriosa må byttes ut med kultur. Sladder med sannhet. Fråtseri med forståelse. Dessverre vinner sladrekjerringa nesten hver gang.

Jeg tror jeg har veldig sterke instinkter.

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende