Alt var så mye enklere før. Ord var ord, og tegn var tegn, og skrev du en tekst, så markerte tegnene pauser og stopp, ingenting mer. Den tiden er over.

Mange vil nok mene at smileys beriker språket vårt, men jeg er ikke helt sikker lenger. Selvfølgelig er det fint å kunne krydre en tekst med visuelle signaler som markerer humøret ditt, men problemet melder seg så fort smileybruken blir en vane, og du ikke vet hva du skal gjøre når du skal skrive en jobbsøknad eller et formelt brev.

For hva hvis du prøver å dra en liten spøk? Er du sikker på at noen skjønner det når du ikke henger på et avvæpnende smil? Alt blir liksom så alvorlig uten kolon og parantes, og selv om du er i verdens beste humør, er du stadig redd for å framstå som sur og uvennlig. Derfor blir jeg i villrede når jeg skal skrive mer formelle ting, for når kan jeg egentlig smile i teksten?

Sms er som regel greit, e-post er en gråsone. Noen ganger lurer jeg på om noen er for gamle til å skjønne hva smileyen betyr, men det er helt til jeg mottar smser fra damer over førti og innser at de ofte er mer ivrige enn fjortiser når det kommer til smiletegn. Men på jobben må jeg styre unna smilene, annet enn i den menneskelige utgaven. Jeg kan jo ikke krydre reportasjer og artikler med smiljefjes, selv om det til tider kan være litt fristende.

Derfor lurer jeg på om jeg skal slutte helt. Her og nå, momentant, cold turkey, som det heter. Heller prøve å bruke språket litt mer presist. Prøve å legge an en munter tone og uttrykke meg så presist som mulig. La ord være ord, og tegn være noe som markerer pauser og stopp i teksten, slik som de var ment til i utgangspunktet.

Eller er smileyene på vei inn i språket på lik linje med engelske ord? Er dette en språkutvikling som har snudd og er på vei tilbake til hireoglyfer og hellerissninger? Poenget med alfabetet var jo å slippe å tegne tingen du ville beskrive, men har bokstavene og ordene blitt for fattige for oss? Kanskje smileyen faktisk har kommet for å bli?

Jeg er redd for at smileybruken skal ta overhånd. Enkelte bruker flere smilefjes enn de bruker ord, og de er med på å svekke smileyens gode navn og rykte. For et lite smil har aldri skadet noen, men folk som gliser konstant, har aldri vært særlig troverdige.

Så kanskje er det like greit å kutte ut hele greia? Ikke det at jeg vet hva jeg skal gjøre uten. I hvert fall ikke ennå.