Matmas

Vi skriver bare mai, men allerede kjenner vi på presset. Så fort sola titter fram, forventes det av oss at vi skal ta maten vår med ut i friluft og steke den ihjel under åpen himmel. Oppholdsvær er grillvær, og i sommerhalvåret er det grillen som er alle nordmenns beste venn, enten vi vil eller ikke.

Det er mange måter å ødelegge god mat på, men grilling er kanskje den koseligste. Ingenting er som å svi i stykker biffen sin selv. Og det får ikke hjelpe om det regner eller snør – grille skal vi. Sånn er det bare.

Det er tydelig at de kommersielle kreftene har oppdaget av grill er gull, og i år har grillpresset virkelig nådd nye høyder. Makan til mas skal du lete lenge etter. Det går ikke en reklamepause på tv uten minst to ulike reklamer for ymse grillprodukter. Alle mulige matvarer finnes tilsynelatende i egen grillversjon, og fy skam seg den som ikke velger grillvarianten når maten skal tilberedes over glødende kull.

Jeg har ikke grilla en eneste gang i år, men er allerede lei. VI steker maten vår i panne hele resten av året, men trenger ikke å bli overøst med reklame for mat som “egner seg godt i panna” av den grunn. Det er lite behov for pannebiff, pannesalat, pannesaus, pannepoteter, pannegrønnsaker og pannedessert, men for grilling er det visst et umettelig behov for nye produkter. Grilling er sommerens svar på ribbesvor, år etter år finnes det folk som må minnes på hvordan man egentlig gjør det. Og grillsesongen starter tidligere og tidligere hvert år. Snart griller vi vel ribba til jul.

Men du verden så koselig det er! Så stapp inn ei grillskive og slutt å mase om det.

Melodi Grenland Prix

På lørdag så jeg hjemtraktene på tv. Grenland fikk nemlig utfolde seg i over en time prime-time på NRK1, i spedd noen sanginnslag og en overentusiastisk Per Sundnes. Melodi Grand Prix, kalte de det visst, men fra mitt synspunkt så det mer ut som Grenland Prix enn Grand Prix. Det var rett og slett en drøy time med grenlandsreklame i beste sendetid på NRK. Musikkinnslagene stod aldri i veien for det som egentlig var målet med kveldens sending: Å vise hvor fantastisk det er i Grenland.

Jeg tror nesten at Vekst i Grenland hadde betalt Per Sundnes for å namedroppe Grenland i annenhver setning. – Her i Grenland er det kjempestemning! Han skal snart stå på scenen her i Grenland! Hør så entusiastiske publikum i Grenland er! Jeg hadde ikke blitt forundra dersom han hadde lirt av seg en: “Vi kosær vårs i Grenland!” mens han allerede var i gang.

Sannheten var at han og alle MGP-artistene var i Skien. Grenland er jo en samlesekk for fire kommuner og ingen presis måte å uttrykke hvor du er på. Det er omtrent som å ringe hjem og si du er i Syden. Alle skjønner omtrent hvor du er, men de kan ikke komme og hente deg, hvis det skulle være nødvendig. Og det kan jo forsåvidt være kjekt, det. Men veldig nøyaktig er det ikke. Det var sikkert noen som satt og så showet på tv dypt inne i bambleskogene også, men du får ikke meg til å tro at Per Sundnes kunne høre dem rope helt opp til Skien fritidspark.

Men du verden hvor bra Grenland tok seg ut på tv-skjermen! Her var det blide barn og ordførere, fisk og reker, Henrik Ibsen og Odd-supportere, båtplassær og bårnehageplassær – det var nesten så jeg fikk lyst til å flytte hjem igjen umiddelbart. Litt flere bamblinger og jeg hadde garantert vært solgt.

Men om folk faktisk har blitt noe klokere av tv-reklamen, eller MGP-showet som det visstnok het, er jeg ikke så sikker på. Når jeg sier jeg er fra Grenland, pleier folk å nikke og smile, men jeg ser på dem at de egentlig ikke vet hvor Grenland er, bare at innbyggerne har et fotballag som heter Odd. Og nå tenker de vel på Grand Prix i tillegg.

Jåda, det er så snålt atte!

Fordi jeg fortjener det

Jeg er lettlurt. Jeg tror på reklame. Å tro på reklame er ikke lurt. Ergo er jeg ikke bare lettlurt, men også dum.

Eva Longoria reklamerer for hårfargen L’Oreal Couleur Experte. Den er ikke bare fantastisk, slik som alle andre hårfarger er, den er helt makeløs. Her får du nemlig en multi-tone hårfarge, som gir deg et strålende hår i ulike fargenyanser. Alt dette hjemme i din egen stue. I tillegg blir du like heit som Eva Longoria. Det var i hvertfall det jeg leste ut av reklamen.

Siden jeg ikke bare er lettlurt, men også nysgjerrig, måtte dette prøves. Naiv som jeg er, så jeg for meg en ny tilværelse som heit sexbombe a’la miss Longoria. Og håret mitt ble både glansfullt og flerfarget, men kanskje ikke like lekkert som på pakka…

- Helt grusomt, sier min bedre halvdel. En snill venninne sier at det er kult og at hun trodde jeg hadde gjort det hos frisøren. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Jeg syns det ser annerledes ut, litt som en rype som prøver å gjemme seg i høstfjellet (og da mener jeg ikke rype i betydningen Eva Longoria, men heller en rype i jaktsesongen.)

Moralen er at det ikke er lurt å la seg lure (ganske åpenbart, ikke sant?). Jeg er herved en vandrende reklameplakat for det. Og L’Oreals slagord har nå fått en ny mening for meg…

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende