AneRikke.com

Riktig arbeidsmiljø er viktig. Men noen ganger blir man distrahert av faktorer man ikke har helt kontroll over.

Som for eksempel pus. For da jeg skulle sitte hjemme og skrive i forrige uke, fanget kameraet på dataen min opp følgende snikende uromoment:

- Hmm... Er det noen hjemme her, altså...?

– Hva er det egentlig du driver med på denne skjermen? Det kan da umulig være noe viktig!

– Jeg skal bare kose bittelittegranne...

– Jeg har ikke gjort noe. Jeg bare sitter her og ser uskyldig ut, jeg.

Det er vel dette man kaller en marekatt?

I fare for å fremstå som en skrullete kattedame, syns jeg dette er for morsomt til å ikke dele det med noen. Er det noen katteiere som kjenner seg igjen?

Jeg kjenner minst to…

For et drøyt år siden fikk vi besøk hjemme hos mamma og pappa. Det viste seg å bli alt annet enn en lynvistitt, for katta som kom den gangen, er der fremdeles. Han flytta rett og slett inn, uten å spørre noen først.

Og når noen flytter inn, må de jo få et navn, for som en av tre katter, blir det litt forvirrende for både katt og menneske hvem vi mener når vi sier pus. Og siden dette var en hannpus, i motsetning til hunnpusene vi hadde fra før av, ble det veldig naturlig å kalle ham Ballo, fordi Ballepus, som var det opprinnelige forslaget, ble litt for lite sofistikert.

Men så dukket det plutselig opp enda en katt, slik det ofte gjør i landlige strøk. Det viste seg å være enda en hannkatt, og selv om denne katta ikke var fullt så freidig som Ballo, så var den også til slutt inne på vaskerommet for å få seg mat (vi har katteluke i døra). Og siden Ballo hadde fått navn, kunne vi ikke være dårligere med denne karen. Han og Ballo var ikke veldig gode venner, og derfor fikk han navnet Sandberg. Jeg vil si at navnet var ganske tilfeldig valgt, det kunne like godt ha blitt Sponheim eller Foss, men antakelig ikke Stoltenberg. Litt konsistent skulle det tross alt være.

Ballo og Sandberg fyker i tottene på hverandre så fort de får sjansen. Ballo har fått kløyvd begge ørene, og kommer stadig haltende og blodig inn i stua, uten at det ser ut til å gå utover humøret eller lysten til å kose. Vaskerommet er gang på gang fullt av blod og pelsrester etter å ha vært fight club på nattestid, og våre “egentlige” katter sniker seg rundt i sitt eget hus fordi de er redde for å bli angrepet av (slåss)kåte hannkatter.

Så pappa har bestemt seg. Sandberg må dø. Det er nå skuddpremie på Sandberg, for å sikre ro i heimen. Problemet er at det ikke er så lett å gå på kattejakt i en meter med snø, og derfor lever Sandberg fremdeles livets glade dager. (I tillegg til at pappa egentlig ikke er så morderisk, noe som resulterte i at Styggepus, den forrige hannkatta som luska rundt huset vårt hjemme, stadig skulle skytes, men allikevel levde ganske mange katteår før det faktisk skjedde.)

Så nå virker det som om pappa er ute på et politisk vendetta, selv om han egentlig bare skal prøve å kvitte seg med ei katte. Derfor vil jeg gjerne presisere at navnevalget ikke er politisk motivert, at det er tilfeldig at det er Sandberg som må gå, det kunne like godt ha vært Ballo, og at pappa er alt annet enn et notorisk kattemorder. Men hvis noen har lyst til å prøve å fange en vill hannkatt for å gi han politisk asyl, så er det bare å komme og prøve. Før det er for sent, naturligvis, men kjenner jeg min far rett, er det ikke noen grunn til å haste.

Ballo, den gangen han hadde relativt hele ører. Sandberg lar seg ikke fotografere, men er nesten helt lik, bortsett fra en liten, hvit flekk under haka, noe som naturligvis gjør hele prosessen enda litt vanskeligere.

(Hvis du har kommet inn på dette innlegget ved å søke på kombinasjonen Sandberg+skuddpremie+politisk vendetta, vil jeg igjen understreke at dette er snakk om ei løskatte og at det er helt tilfeldig at disse kattene bærer samme navn som sentrale politikere. Dessuten kan jeg berolige med at pappa har både skyteprøve og våpenlisens, men at det går cirka 20 år mellom hver gang han skyter en elg på jakt, med andre ord er han ikke en særlig triggerhappy type.)

50% av landets katter er overvektige. I hvert fall hvis vi skal tro Perfect Fit, som lever av å selge slankefor til feite katter. Selv har jeg to katter som er jojo-slankere av rang, og dermed har jeg litt vanskeligheter med å tro på dette. Men dette slankeforet er ganske interessant:
Glem Atkins, Nutrilett og Fedon, nå er det kattemat som gjelder!

Men trenger jeg virkelig å slanke meg? Perfect Line har svar på det også. De har nemlig en In-Form-test, der du kan sjekke om katten din er overvektig. Og kan mennesker spise katteforet, så bør de vel kunne ta kattetesten også. Jeg prøver testen: Er katten din (altså jeg) overvektig?

Hmm… Jeg har dårlig med pels, men velger å la fingeren gli oppover langs overkroppen. Så lenge jeg holder meg sånn noenlunde i midten og ikke støter borti andre mer utstående objekter i brystregionen, så er vel svaret ja.

Fremdeles dårlig med pels, men jeg tror det blir ja på dette spørsmålet også.

Jeg ignorerer pelsretningdelen, og svarer igjen ja.

Og da kommer resultatet:

“Ekstremt tynn
Katten din har svært lite eller mangler kroppsfett.
Anbefaling: Ta med katten til undersøkelse hos dyrlege så snart som mulig.”

Hvem skulle vel ha trodd at jeg var kattetynn? Det positive med dette er vel at jeg slipper å spise slankefor, selv om jeg tviler sterkt på påstanden om at jeg mangler kroppsfett. Jeg skal definitivt slutte å veie meg og heller ta kattetester på nettet for å se an formen.

Og det er ikke lenger en kattastrofe hvis noen skulle komme til å kommentere at jeg har lagt på meg. Nå vet jeg nemlig hva jeg skal svare. Jeg er tross alt ekstremt tynn til katt å være.

Det er ganske vanlig å få gjester i jula, men hjemme har vi fått en litt uvanlig førjulsgjest. Han har funnet seg veldig godt til rette, det virker nesten som om han tror at han bor her.

Vår nye julegjest er venn med bikkja, men ikke helt kompis med kattene. Han forlanger mat og stell, men er ellers ikke særlig kravstor. Og han venter ikke til noen kommer og lukker opp for han, men spaserer rett inn, uten å banke på.

Han er svart, korthåret og rimelig kjælen. Men ingen vet hvor den lille pusen kommer fra. Han bare dukket opp og oppførte seg som om han var hjemme. (Og så ikke ut til å la den noe kjølige velkomsten fra de andre kattene gå inn på seg)

Hvis noen savner han, er det bare å si ifra. Han har det fint her, men har sikkert ikke noe imot å komme hjem til jul.

I Oslo er det mennesker som blir drept. I Skien er det katter.

Ja, det er galt å mishandle katter. Ja, det er trist når katten din dør. Men det er noen regler som gjelder ved bestialske drap, uansett om det er tobeinte eller firbeinte som blir drept:
1. Du lar ikke liket bli liggende på gata.
2. Du lar hvertfall ikke liket bli liggende blodig på gata.
3. Du legger ikke blomster rundt liket.
4. Du tenner ikke lys rundt liket.
5. Du stiller ikke opp i avisa og poserer sørgende ved siden av liket, blomstene og lysene.
6. Du kan tenne lys og legge blomster på drapstedet. Dette gjelder kun hvis den drepte er et menneske.

Det er ikke hyggelig å lese om drap i avisa. Særlig ikke når du får et firespalters nærbilde av liket midt i fleisen.