Når du besøker nabohovedstaden en vårvarm påske og blir så blendet av skjærgården, sommersola, arkitekturen og den svenske servicen at du er tilbøyelig til å synes at søta brors største by er finere enn din egen.

Tag Archives: påske
Å falle med staver
Det er mye jeg liker ved konseptet skitur: Kakao, kvikklunsj, appelsiner, sol, natur, frisk luft og blide mennesker. Problemet er at jeg ikke er så veldig god på det mest essensielle hva skitur angår: Selve skigåingen.
Å kalle meg en danske i skiløypa ville vært en grov fornærmelse mot våre naboer i sør. Jeg er nemlig veldig langt under det nivået. Det vil si, skigåingen går veldig fint så lenge jeg går rett fram på flatmark. Problemet er at jeg ikke kan verken svinge eller bremse, noe som kan være nyttige ferdigheter å ha med seg i skiløypa.
Er det lov å håpe på en bitteliten snøstorm i påska? Det er nemlig veldig koselig å spille spill foran peisen mens vinden uler rundt hushjørnene. Og det er egentlig koselig å gå på ski også, hvis jeg bare hadde fått det til ordentlig. For jeg vil veldig gjerne være født med ski på beina og suse gjennom løypene med rød nikkers og roser i kinna. I stedet blir jeg tatt igjen av gamle menn med treski og femtiåringer i kondomdress.
Det går ganske bra så lenge jeg holder meg i skisporet. Men hva gjør jeg egentlig når sporet plutselig slutter, og jeg ikke kan bremse? Jo, da går jeg på trynet. Jeg trodde i det minste det ville være problemfritt, helt til jeg tryna i skisporet og fikk følgende beskjed fra min mer skierfarne samboer, som inntil da hadde holdt seg til å gi meg råd om hvordan jeg skulle sparke fra og hvor mye bøy jeg burde ha i knærne: – Du burde heller prøve å falle litt mer bakover.
Så ikke nok med at jeg ikke kan svinge eller bremse. Jeg kan ikke tryne riktig engang.
Skigåing er ikke for amatører.

- Du kan si mye om teknikken, men stilen er upåklagelig. For the record så har jeg ikke tryna, men prøver å komme ned en bakke på tross av manglende bremseferdigheter.
Og hvor er egentlig dette Påskefjellet som alle mennesker reiser til i disse dager? Jeg prøvde å finne det på kartet, men hadde ikke særlig hell. Det er kanskje like greit, for der kommer det helt sikkert til å bli trangt om plassen.
Posted in Ego
Nissenytt
I går traff jeg julenissen. Og julenissen nummer 2.
Ikke nok med at sjokket over at det faktisk finnes to julenisser var stort, julenissen hadde flere hemmeligheter på lur.
For det første snakket han tysk, noe den norske nissehjelperen omtalte som “ekte nordpolsk”. Jasså, så de snakker tysk på Nordpolen? Hvorfor lærte vi aldri det i geografitimene på barneskolen?
Julenissen har også litt problemer med å skille høytidene fra hverandre. Derfor spilte han “Deg være ære”, noe jeg er rimelig sikker på at er en påskesalme.
Når begynte forresten nissen å spille lirekasse?
Dessuten tror jeg at julenissen er John Fredriksens ukjente bror. Det forklarer vel hvordan han har råd til alle julegavene…
Posted in Jul
Påsken i tall
Dager tilbrakt i Bamble: 5
Dager tilbrakt på fjellet: 5
Timer tilbrakt i bil: 15
Påskeegg mottatt: 2
Påskeegg gitt bort: 4
Kilo smågodt konsumert: 1
Skiturer: 6
Skiturer uten turene til og fra bilen: 2
Skiturer i stiv kuling: 1
Tryn på ski: 2
Turer på snowboard: 5
Antall klesplagg innsmurt med skiklister: 5
Følt antall mennesker på Beitostølen langfredag: 1 million
Nøyaktig antall mennesker på Beitostølen langfredag: sikkert bare noen tusen
Runder yatzy i løpet av påska: 2
Antall ganger konkurs i nytt, fancy monopol med visakort: 1
Brikker nedlagt i et 1000-brikkers puslespill: rundt 700
Middager som inneholdt rådyrkjøtt: 3
Antall levende rådyr observert: 6
Antall påskekrimbøker lest: 0
Antall pensumbøker lest: halvannen
Kvikk Lunsj spist: 2
Appelsiner spist: 0
Antall dager i strekk uten å dusje: 3
Antall nye fregner: 10 000
Posted in Her&nå
Prinsippløs påske
Jeg er sta. Fryktelig sta. Det største problemet med å være sta er det øyeblikket du innser at det ikke finnes noen vei utenom å bryte sine egne prinsipper. For det øyeblikket kommer alltid.
Et resultat av denne staheten er at jeg ikke har gått på ski siden jeg var 10-11 år. På den tiden fant jeg plutselig ut at jeg ikke ville gå på ski mer, og det ha jeg heller ikke gjort siden. Er man sta, så er man sta. Jeg har ingen god begrunnelse på hvorfor jeg fikk denne plutselige motforestillingen mot en urnorsk aktivitet som jeg elsket som barn, men det spiller ingen rolle. Prinsipper er prinsipper.
Inntil nå. For når man har svigerforeldre med hytte på fjellet, blir skigåing til syvende og sist uunngåelig. I år blir det ekte hyttepåske, med nyinnkjøpte ski, til tross for enkelte motforestillinger fra min side. Hyttetur er hyggelig, men jeg er litt skeptisk til skigåingen.
For når jeg endelig har tatt steget og skaffet meg ski, melder det flere bekymringer seg. Selv om jeg har sverget å aldri gå på ski mer, er ikke mitt eget løftebrudd som er det største problemet. Jeg har jo ikke gått på ski på over 10 år! Dette er dømt til å mislykkes.
Jeg ser for meg en redebut a’la Birkebeinerne på TVNorge. Påsken blir nok ikke bare gul, men også blå. Jeg kommer nok til å smertelig erfare at staheten ikke alltid lønner seg i lengden.
Men så har jeg da ofret noe, og kanskje blitt et litt bedre og mykere menneske på veien. Ikke det at jeg tror staheten min vil gi seg med dette.
God påske!
Posted in Ego





















Siste kommentarer