
Nå begynner jeg å lure på om det faktisk ligger noe i den aprilspøken…
Jeg skjønner mer enn du Aner…

Nå begynner jeg å lure på om det faktisk ligger noe i den aprilspøken…
Posted in Meningsløst
I anledning Barack Obama, eller H. som jeg tror jeg skal kalle han fra nå av, sin første uke som amerikansk president, viser jeg noe av det jeg så da vi reiste over dammen i sommer, mens de forente statene fortsatt var Bush-land.








Se opp!
Posted in Reise
I dag er det en historisk dag. I natt ble verdenshistorien omskrevet, slik den har blitt så mange ganger før. Men denne gangen kan jeg tydelig høre det historiske suset.
Jeg har ikke opplevd krigen, og jeg var ikke født da mennesket landet på månen for første gang. Jeg er for ung til å huske Berlinmurens fall, men jeg kan såvidt erindre at kong Olav døde, fordi jeg var sur for at de byttet ut barne-tv med sørgemusikk. Jeg vet hvor jeg var da flyene kræsjet inn i World Trade Center og da Norge slo Brasil i fotball-VM. Jeg husker begravelsen til prinsesse Diana, NOKAS-ranet, tsunamien i Asia og da Kurt Nilsen vant første og eneste World Idol. Jeg var der når ingenting kræsjet 1. januar år 2000, og jeg så at amerikanerne fisket Saddam Hussein opp av en hule i Irak (på tv, vel å merke).
Men i natt, da alle øyne var rettet mot Amerika, da historien ble endret, da USA fikk sin første svarte president. Da sovnet jeg. Jeg sovnet rett og slett fra verdenshistorien. Dette var once in a lifetime, en gang i verdenshistorien, men det hjalp ikke. Jeg orket ikke mer. Klokka to måtte jeg krype under dyna og legge meg. Da var ingenting avgjort. Da jeg våknet i dag, var Barack Obama valgt til president i USA. Verdens mektigste mann. Og jeg hadde sovnet fra hele greia.
La oss derfor håpe at valget blir historisk på mer enn en måte og at jeg klarer å holde meg våken nok til å få med meg fortsettelsen.
Grattis, Obama!
Posted in Her&nå
Barack Obama mener at fulle bildekk redder verden (noe John McCain for øvrig syns er ganske tåpelig, men han om det.) Og følg med Mr. Obama, her skal du få et tips, helt gratis, om hvordan du kan utvide miljøengasjementet ditt.
I USA er middagsporsjonene umenneskelig store. De er så store at vanlig dødelige mennesker ikke har sjans til å spise opp maten de blir servert på restaurant. En gjennomsnittlig amerikansk middagsporsjon kunnet nok mettet en gjennomsnittlig afrikansk landsby. Og her ligger nøkkelen til en renere klode. For hvis du reduserer størrelsen på middagsporsjonene i Amerika, er jeg sikker på at du kan redde verden.
Amerikanere er som kjent, alt for feite. Og det er vel ikke så rart, når et gjennomsnittlig måltid inneholder ti millioner kalorier og den daglige mosjonen består av å lukke opp garasjedøra og sette seg i bilen. Og det finnes knapt noe mer miljøfiendtlig enn feite mennesker, skal vi tro helseprofessor Ian Roberts. De spiser mer, bruker mer flybensin og promper antakeligvis mer enn tynne mennesker. Og promp er som kjent et av de største klimatruslene vi har.
I tillegg blir det veldig mye søppel av for store porsjoner. For folk som ikke er for feite, klarer ikke å spise opp all maten. Og dermed havner den i søpla.
Løsningen på klimaproblemet er dermed enkel: Kutt ned på mengden mat i amerikanske restauranter. Da får vi tynnere mennesker, mindre søppel og en renere klode. Med andre ord en vinn-vinn-vinn-situasjon.
Det er visst en karriere som amerikansk president jeg burde ha satset på…
Posted in Her&nå
Siste kommentarer