Melodi Grenland Prix

På lørdag så jeg hjemtraktene på tv. Grenland fikk nemlig utfolde seg i over en time prime-time på NRK1, i spedd noen sanginnslag og en overentusiastisk Per Sundnes. Melodi Grand Prix, kalte de det visst, men fra mitt synspunkt så det mer ut som Grenland Prix enn Grand Prix. Det var rett og slett en drøy time med grenlandsreklame i beste sendetid på NRK. Musikkinnslagene stod aldri i veien for det som egentlig var målet med kveldens sending: Å vise hvor fantastisk det er i Grenland.

Jeg tror nesten at Vekst i Grenland hadde betalt Per Sundnes for å namedroppe Grenland i annenhver setning. – Her i Grenland er det kjempestemning! Han skal snart stå på scenen her i Grenland! Hør så entusiastiske publikum i Grenland er! Jeg hadde ikke blitt forundra dersom han hadde lirt av seg en: “Vi kosær vårs i Grenland!” mens han allerede var i gang.

Sannheten var at han og alle MGP-artistene var i Skien. Grenland er jo en samlesekk for fire kommuner og ingen presis måte å uttrykke hvor du er på. Det er omtrent som å ringe hjem og si du er i Syden. Alle skjønner omtrent hvor du er, men de kan ikke komme og hente deg, hvis det skulle være nødvendig. Og det kan jo forsåvidt være kjekt, det. Men veldig nøyaktig er det ikke. Det var sikkert noen som satt og så showet på tv dypt inne i bambleskogene også, men du får ikke meg til å tro at Per Sundnes kunne høre dem rope helt opp til Skien fritidspark.

Men du verden hvor bra Grenland tok seg ut på tv-skjermen! Her var det blide barn og ordførere, fisk og reker, Henrik Ibsen og Odd-supportere, båtplassær og bårnehageplassær – det var nesten så jeg fikk lyst til å flytte hjem igjen umiddelbart. Litt flere bamblinger og jeg hadde garantert vært solgt.

Men om folk faktisk har blitt noe klokere av tv-reklamen, eller MGP-showet som det visstnok het, er jeg ikke så sikker på. Når jeg sier jeg er fra Grenland, pleier folk å nikke og smile, men jeg ser på dem at de egentlig ikke vet hvor Grenland er, bare at innbyggerne har et fotballag som heter Odd. Og nå tenker de vel på Grand Prix i tillegg.

Jåda, det er så snålt atte!

Blue Christmas

“Først Lisbeth Skei i nyheitsdelen av Dagsrevyen, deretter Karen-Marie Ellefsen i sportsdelen. Som om ikkje det var nok kom så kanalvert Ingvild Helljesen, også ho med tydeleg preg av lilla. Og så var det klart for Puls, med programleiar Gry Blekastad Almås, og kva var den dominerande fargen på antrekket? Ikkje vanskeleg å gjette, det måtte sjølvsagt bli lilla.”

NRK.no rapporterer om at motebildet og adventstida i år sammenfaller perfekt.

Juba, juba

Frisører er gode til å snakke med folk. Og noen frisører er spesielt gode til å stille spørsmål. Gjerne om mer eller mindre private ting. Da min frisør greide å spørre seg fram til at jeg jobbet som guide på NRK, ble hun veldig imponert. (Følgende samtale er fritt etter hukommelsen.)

Frisøren: Da ser du vel masse kjendiser, da?

Jeg: Joa, jeg ser jo noen…

Frisøren:
Det tror jeg ikke at jeg hadde takla. Jeg blir helt gæær’n når jeg ser kjendiser.

Jeg:
Du blir fort vant til det. De er jo bare vanlige folk.

Frisøren:
Hvilke kjendiser har du sett, da?

Jeg:
Jeg har vel sett de fleste som jobber i NRK.

Frisøren:
Hvem er den største kjendisen du har sett, da?

Jeg:
Jeg vet ikke helt… Statsministeren?

Frisøren:
Åja. Jeg vet ikke hvem som er statsminister nå, jeg.

Juleoverraskelse

Her om dagen så jeg på Barnas Superjul på NRK. Da fikk jeg meg en stor overraskelse.

De sa Jesus!

På barne-tv!

I førjulstida!

Det må ha vært en glipp.

That’s what friends are for…

Et sikkert tegn på at “venner” er ganske relativt begrep på facebook er at jeg stadig får invitasjoner om å være med å støtte saken “vekk med NRK-lisensen”.

My t-shirt is okay

Jeg har fått to nye og fantastisk kule NRK-t-skjorter (jeg får ikke betalt for å si at de er kule, bare nesten.) Dermed har jeg også oppdaget at kule t-skjorter gir deg uventet mye oppmerksomhet rundt brystpartiet.

Da jeg satt på 20-bussen på vei hjem fra jobb en dag, var det en eldre dame som stirret intenst på meg og Flode-skjorta mi. Jeg vet ikke om hun så den fra en dårlig vinkel eller om hun bare så generelt dårlig, men hun tok seg utrolig god tid til å studere brystkassa mi, mens jeg måtte late som ingenting slik at hun fikk lese teksten i fred. For jeg går utifra at hun leste teksten. Hvis ikke var hun en skikkelig grisete gammel, lesbisk dame.

En annen dag var jeg på kino, og mens billettøren rev av billetten min var blikket hans et helt annet sted enn på billetten. Eller ansiktet mitt for den saks skyld. Og han var ikke særlig diskret. Jeg håper og tror han var fascinert av Fleksnes-motivet, men jeg hadde selvfølgelig blitt litt beroliget hvis han hadde kommentert det han så, i stedet for å bare glo.

Og da jeg hadde på meg Beatles-t-skjorta mi i kantina på jobb her om dagen fikk jeg to sanger av en forbigående engelskmann. Først gikk han forbi meg mens han nynnet noe litt ugjennkjennelig shu-bop-a-doo-a-aktig, og da han kom tilbake etter å ha hentet en kopp kaffe smilte han og sang “Let it be”. Og da kameratene hans lurte på hvorfor han sang, fortalte han dem på klingende britisk: “That girl over there, she’s got a Beatles t-shirt” Da var det hvertfall ikke tvil om hva han hadde sett på. Selv om det muligens ikke var det han så etter i utgangspunktet…

Spørretimen

1 publikummer spør ofte mer enn 10 NRK-guider kan svare. For selv om publikum tror at NRK-guider er allvitende, er det sjeldent tilfelle. Dessverre. Og det er ikke alle spørsmål som er like NRK-relaterte. Særlig ikke når den som spør er under 1 meter høy. Her er noen kloke spørsmål fra denne uken i statskanalen:

“Spiller de inn Ringenes Herre-filmene her?”
(Nei, da måtte nok lisensen heves…)

“Hvor er TV?”
(Det er ikke alltid like lett å skjønne hva det innebærer at jeg skal vise dem der de lager TV.)

“Hva betyr det når de holder to fingre bak ryggen i volleyball?”
(Noen er lettere å spore av enn andre…)

“Noen ganger så sender de tegnefilmer på tv også, og ikke bare filmer, for som oftest er det tegnefilmer.”
(Det er ikke alle som er inneforstått med konseptet “spørsmål”)

“Kan vi kose nå?”
(Et spørsmål jeg ikke får for ofte. Heldigvis kom spørsmålet fra en gutt i 6-7 års alderen, og da jeg svarte et nølende ja fikk jeg to små gutter hengde rundt beina resten av turen, fordi de hele tida skulle kose.)

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende