Vi vil ikke skrive skvåsj, sjarter, sjåk eller keitering, melder Aftenposten. Selv om Språkrådet prøver så hardt de kan, klarer de ikke å få nordmenn til å bruke fornorskede utgaver av engelske ord. Streit, rapp og pønk er det lengste vi vil strekke oss. Pøbb og beiken har vi gitt opp for lenge siden.
Men det finnes andre som får det til. Når du lander på flyplassen i Kuala Lumpur, hovedstaden i Malaysia, må du gjennom imigresen (immigration) for å slippe inn i landet. Malaysia er tidligere britisk koloni og har krydret sitt eget språk, malay, med en rekke lånord fra engelsk. Forskjellen på dem og oss er at malayene skriver de engelske ordene akkurat slik de uttaler dem. Og det er ikke ulikt hvordan vi ville uttalt dem, i hvert fall ikke de av oss som ikke er så veldig gode i engelsk uttale. Kanskje vi har noe å lære?
For på flyplassen kan du gå opp til en kaunter (counter) på en stesen (station) og bestille en teksi (taxi) eller kanskje en bas (bus) inn til sentrum. Der kan du spise litt ais krim (ice cream) eller kanskje en biskut (biscuit).
For oss som ikke kan noe særlig mer malay enn selamat datang (velkommen), er det umulig å si om disse omskrivingene ser like rare ut på malay som de gjør på norsk. Det er kanskje ikke så lett å skjønne dette sistem (system), men du kan jo alltids se litt på televisyen (television) eller sende en mesej (message) til noen og spørre.
Så er kanskje ikke sørvis, breikdans og gaid så dumt allikevel?

Foto: Joakim S. Enger








Siste kommentarer