Jeg tror det er juletreet vårt som har stått modell for uttrykket “ser ut som et juletre”.

Det er visstnok sånn at juletrepynten forteller mye om den som eier den. Jeg tror ikke at jeg vil at noen skal lese vårt juletre. Det er kanskje en smule glorete, men så er det jo bare jul en gang i året også. Dessuten er det viktig med tradisjoner i jula og juletreet vårt har sett sånn ut så lenge jeg kan huske. Et grantre med glitter og lys midt i stua kan vel uansett ikke se elegant ut, så da kan man jo liksågodt ta den helt ut.

En annen lillejulaftentradisjon her i huset er at vi henter fram skrullenissen. Da ler mamma like godt som hun gjør hvert år, fordi hun syns den ser så rar ut. Og så sier hun at hun syns den ligner litt på onkel Hans. Og ler litt til.

I tillegg pynter vi med dorullnissene jeg lagde da jeg gikk i barnehagen. Den fineste av alle er julegul og har mistet armene.

Men det spiller vel ingen rolle at den er gul – for det er jo jul!