Før vi dro, så hørte vi alle historiene om konkurslandet. Mennesker protesterte i gatene, byggeprosjekter sto halvferdige og tomme og nordmenn ville helst konvertere Island til det 20. fylket i Norge. Island var konkurs og skyldte flere milliarder kroner til Storbritannia og Nederland, penger de ikke hadde lyst til å betale tilbake. Vi skulle til et land i dyp økonomisk krise, og vi forberedte oss på krisestemning.

Da vi landet på Keflavik, var det i ferd med å mørkne. Og på vei inn til Reykjavik kunne vi se kveldsmørket bre seg over slette på slette med skarpt og sort steinlandskap. Det var goldt, dystert og vulkansk, og selv om lavalandskapet ikke akkurat skyldtes den økonomiske krisen, var den dunkle stemningen med på å underbygge undergangsfølelsen mediene hadde prøvd å formidle til oss før vi dro. Det var plutselig ikke så vanskelig å forstå hvorfor mange islendinger tror på underjordiske skapninger som tusser, troll og alver.

Vi satt oss i bilen kl 10 neste morgen, og det var fremdeles mørkt ute. Med kurs mot Islands naturlige mirakler, Geysir og Gullfoss, stryrte vi bilen ut på endeløse landeveier uten en annen bil i sikte på flere mil. Sola begynte sakte å melde sin ankomst i horisonten, men det gikk så langsomt at himmelen glødet av utålmodighet. En drøy time senere gløttet den fram og forvandlet det grå landskapet til høstfarget gull. Det kalde og ugjestmilde var blitt vilt og vakkert, og lyset var ulikt noe annet; varmt, mykt og klart på en gang.

Vi så bokstavelig talt Island i et nytt lys.

Bildene gjør egentlig ord overflødig. For etter å ha sett kokende vann skyte 20 meter i været, latt huden mykne i mineralholdig vann, trålet Reykjaviks gater på jakt etter islandsk design og betraktet steinete strender, snødekte fjell, lekende hester og blikkstille vann fly forbi bilvinduet, var det lite som ga inntrykk av at dette var et land i krise. Det er mulig at finanskrisen har satt sine spor i islandsk økonomi, men den har heldigvis ikke klart å rokke ved det ville, vulkanske landskapet.

Og uansett hvor mye penger islendingene må betale tilbake, kan ingen ta fra dem det vakreste de har: Det fantastiske lyset.