Noen å stole på

Det verste med å flytte er ikke selve flyttingen. For vår del gikk transporteringen av flyttelasset unna på en dag. Det er heller ikke styret med å pakke alle tingene ned, for så å bruke dobbelt så lang tid på å pakke dem opp igjen.

Det verste er at du aldri blir ferdig med å flytte. At det fortsatt, fire måneder etter at vi bytta leilighet, er ting som ikke er i orden og som vi må fikse. Og ting vi må skaffe oss.

Gardinstenger, billedoppheng, knagger, vindusfolie og lamper. Det er mye man plutselig trenger som man aldri har tenkt på at man skulle behøve å skaffe seg. For ikke å snakke om møblene. For når du får flere kvadratmeter enn du pleide å ha, oppstår det gjerne noen hull du må fylle med møbler du ikke har.

Det koster ikke bare penger, men også tid og krefter. Etter at vi hadde venta fem uker på lenestolene vi hadde bestilt, var det på tide å få frakta dem hjem til leiligheten. Vi tenkte nemlig at vi skulle spare de 500 kronene det kostet for hjemkjøring og heller hente stolene selv – de var tross alt ikke så store.

Ikke det at vi har en bil som er stor nok til å transportere to lenestoler. Samboer’n kjørte derfor hjem til foreldrene og lånte bilen deres – det er jo tross alt bare 17 mil å kjøre – en vei.

Når du bestiller to lenestoler, tenker du jo at du bestiller to lenestoler og ikke en gigantisk lenestol, uansett om du vet at disse to lenestolene skal sendes fra Danmark. Men da samboer’n skulle hente stolene, lå de naturligvis i en stor pakke, som ikke gikk inn i den bilen vi trodde den kom til å gå inn i da vi trodde de kom som to stoler og ikke som en. Og det selv om vi la ned setene.

Heldigvis hadde vi ikke bare byttelånt vår lille bil med en litt større, vi hadde byttelånt vår hengerfesteløse bil med en bil med hengerfeste. Med andre ord var det bare å skaffe seg en henger. Samboer’n har en Oslo-onkel med henger, og det naturlige var da å spørre ham. Men hengeren hans var full av skrot, og vi hadde en to timers deadline på å få hentet stolene før lageret stengte, og hadde dermed ikke tid til å dumpe søppel først. Vi vurderte å leie en henger, men å leie en henger til 600 kroner når vi i utgangspunktet hadde latt være å bestille hjemkjøring for å spare 500 kroner, virket ganske idiotisk.

Det var da jeg kom på at Ikea har gratis utleiehengere. Du kan naturligvis ikke låne henger uten å kjøpe noe som trengs å fraktes på en henger, men siden vi allikevel hadde sett på en sovesofa vi hadde tenkt til å kjøpe, kunne vi jo bare kjøpe sofaen, låne henger og så kjøre og hente stolene. Innen halvannen time. Som sagt, så gjort. De femhundre kronene vi hadde tenkt til å spare, ble i stedet til nesten tre tusen kroner på en sovesofa.

Da vi kom tilbake til lageret for å hente stolene, med vår nyervervede Ikea-henger som også inneholdt en sovesofa som vi strengt tatt hadde fått plass til inni bilen,  var det en ny mann på jobb som skulle hjelpe oss.

- Jeg tror det er best å dele de, jeg, sa mannen, og med et lite snitt med kniven sin hadde han delt det som så ut som en stor og uhåndterlig lenestolklump, til to separate deler som helt sikkert hadde fått plass inne i bilen allikevel.

Det var nok meninga at vi skulle ha den sovesofaen.

Og da vi kjøpte tørketrommel denne uka, lånte vi både bil og henger av kjentfolk, heldigvis uten å måtte kjøpe noe mer enn den tørketrommelen vi skulle ha i utgangspunktet.

Men vi mangler fortsatt møblement til balkongen. Det er mulig vi bestiller hjemkjøring når vi skal skaffe oss det.

Living in the future

Dette er vekkerklokka mi. Den ser egentlig ut som en helt vanlig vekkerklokke. Og det ser ut som om klokka snart er kvart på tre på bildet. Det er feil. Klokka er snart kvart på tolv.

Vekkerklokka mi går nemlig tre timer for fort. Kan du ikke bare stille den da? tenker vel du, men det er nok ikke så lett. For egentlig går den helt riktig, det bare ser ut som om den går tre timer for fort. Og det er i grunn ganske upraktisk.

Hvordan jeg vet at den egentlig går helt riktig? Vekkefunksjonen virker som den skal. Jeg stiller inn vekkerklokka på sju, og vekkerklokka ringer klokka sju. Men da ser det ut som om klokka er ti. Jeg vet derimot at jeg stilte klokka på sju før jeg la meg, og husker som regel at klokka ser ut som om den er tre timer mer enn den er, så da vet jeg også at klokka er sju og ikke ti.

I hvert fall store deler av tida. For det hender at jeg våkner midt på natta og ser på klokka, og plutselig ikke husker hvor mange timer den går feil eller om den går for fort eller for sakte. Det kan skape litt forvirring, særlig når jeg er usikker på om jeg egentlig burde ha stått opp eller om jeg kan sove videre. Det ender som regel med at jeg sjekker mobilen i stedet.

Men ikke nok med det. Hvor mange timer klokka er feil, øker kontiunerlig. Det begynte med én time. Så to og så tre. Og nå tror jeg den er på vei til å bli fire timer for fort. Rent kosmetisk, naturligvis. Egentlig går den jo helt riktig. Og hva som gjør at viserne ikke oppfører seg som de skal, vet jeg ikke. Man kan kanskje ikke vente mer av ei klokke til 89 kroner fra Ikea.

Og hvem vet, hvis jeg venter lenge nok, kommer den kanskje til å ta igjen tida, så den plutselig blir riktig igjen.

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende