Melodi Grenland Prix

På lørdag så jeg hjemtraktene på tv. Grenland fikk nemlig utfolde seg i over en time prime-time på NRK1, i spedd noen sanginnslag og en overentusiastisk Per Sundnes. Melodi Grand Prix, kalte de det visst, men fra mitt synspunkt så det mer ut som Grenland Prix enn Grand Prix. Det var rett og slett en drøy time med grenlandsreklame i beste sendetid på NRK. Musikkinnslagene stod aldri i veien for det som egentlig var målet med kveldens sending: Å vise hvor fantastisk det er i Grenland.

Jeg tror nesten at Vekst i Grenland hadde betalt Per Sundnes for å namedroppe Grenland i annenhver setning. – Her i Grenland er det kjempestemning! Han skal snart stå på scenen her i Grenland! Hør så entusiastiske publikum i Grenland er! Jeg hadde ikke blitt forundra dersom han hadde lirt av seg en: “Vi kosær vårs i Grenland!” mens han allerede var i gang.

Sannheten var at han og alle MGP-artistene var i Skien. Grenland er jo en samlesekk for fire kommuner og ingen presis måte å uttrykke hvor du er på. Det er omtrent som å ringe hjem og si du er i Syden. Alle skjønner omtrent hvor du er, men de kan ikke komme og hente deg, hvis det skulle være nødvendig. Og det kan jo forsåvidt være kjekt, det. Men veldig nøyaktig er det ikke. Det var sikkert noen som satt og så showet på tv dypt inne i bambleskogene også, men du får ikke meg til å tro at Per Sundnes kunne høre dem rope helt opp til Skien fritidspark.

Men du verden hvor bra Grenland tok seg ut på tv-skjermen! Her var det blide barn og ordførere, fisk og reker, Henrik Ibsen og Odd-supportere, båtplassær og bårnehageplassær – det var nesten så jeg fikk lyst til å flytte hjem igjen umiddelbart. Litt flere bamblinger og jeg hadde garantert vært solgt.

Men om folk faktisk har blitt noe klokere av tv-reklamen, eller MGP-showet som det visstnok het, er jeg ikke så sikker på. Når jeg sier jeg er fra Grenland, pleier folk å nikke og smile, men jeg ser på dem at de egentlig ikke vet hvor Grenland er, bare at innbyggerne har et fotballag som heter Odd. Og nå tenker de vel på Grand Prix i tillegg.

Jåda, det er så snålt atte!

Bås-løs

Noen ganger blir vi utsatt for umulige valg. Da jeg skulle bestille bilder for en stund siden, ble jeg utsatt for Japan Photos noe unyanserte kategorisering av kundene sine.

fru

Jeg var selvfølgelig veldig fristet til å velge doktor eller professor, men var redd for å bli gjennomskuet og at de dermed skulle nekte meg bildene mine. Jeg endte derfor opp med fru, noe som er en like stor løgn som de andre valgmulighetene, men som allikevel ikke føltes like ulovlig.

Dette fikk meg til å tenke på en historie jeg hørte for noen år siden, og som visstnok er sann, (men det sier de jo alle). Det var ei ung jente som skulle ta bussen i Grenlandsområdet et sted, men som fikk litt problemer med den ny-norske sjåføren (som i ny nordmann, ikke målmann). Samtalen skal ha vært omtrent som dette (jeg har fylt inn hullene i hukommelsen med noe som er logisk. Og er det ikke sant, så er det i det minste godt jugd.)

Jenta: Et barn til Skien.

Bussjåføren: Du er ikke barn.

Jenta: En voksen til Skien, da.

Bussjåføren: Du er ikke voksen.

Jenta: Ehh…neivel….en honnør til Skien, da?

Bussjåføren: Tuller du med meg? Ha deg ut av min buss!

Det er ikke så lett å forholde seg til mennesker man ikke kan sette i bås.

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende