Hva gjorde folk egentlig på bussturer før? Da det ikke fantes mp3-spillere og bærbare tv-spill og andre elektroniske duppeditter? Leste bøker? Så på utsikten?

I går tok jeg bussen en strekning jeg har kjørt utallige ganger før. Og for å få tiden til å gå, fant jeg ut at jeg skulle utforskeen fiffig liten kameraapplikasjon på mobilen min. Det resulterte i en haug litt artsy bilder av alt som suste forbi utenfor bussvinduet.

Det er egentlig litt ironisk at vi i våre dager, da avansert digitalt kamerautstyr har blitt allemannseie, plutselig omfavner et fotoprogram som får bildene våre til å se ut som om de er tatt med et billig plastkamera fra 1972. Bildene blir uskarpe, feileksponerte og med en sterk fargetone, og det er nettopp derfor vi liker dem. Kanskje er det en slags mottrend til alt utstyrsjaget? Eller kanskje vi bare liker at bildene får et nostalgisk skjær, akkurat som om de skulle vært tatt i en tid da folk ikke trengte å bekymre seg for finanskrise og klimaendringer.

Det er muligens bare juks og jåleri, men jeg tror ikke jeg kunne fått like pene bilder ut bussvinduet med et vanlig kamera. Og selv om bildene ikke har så veldig mye verdi, får de gårsdagens busstur til å se ganske drømmende og fin ut.

Men egentlig var det bare en vanlig, kjedelig busstur fra Rugtvedt til Oslo.