Norsk attraksjon

Det har skjedd en gang før. Da var jeg i Kuala Lumpur, og tenkte at det var fordi jeg var ei hvit og vestlig jente, og at noen syns det var eksotisk.

Men i går skjedde det igjen. Ikke bare en, men to ganger. I Oslo. På 17. mai.

Jeg og samboer’n sto tilfeldigvis i enden av Karl Johan og skuet opp mot slottet, der kongen & co akkurat hadde takket for seg etter et 3,5 timers vinkemaraton. Vi sto og så på alle folkene og bunadene og flaggene da et ektepar kommer bort til oss og mannen spør om han kan ta bilde av kona si sammen med oss. Vi kunne jo ikke si noe annet enn ja, og plutselig sto vi der: Samboer’n, jeg og ei dame med røtter ved sydligere breddegrader, som smilte og så i kameraet.

Og det går ikke så veldig mange minutter før det skjer igjen. – Can we take a picture with you? smilte de asiatiske damene, og så sto vi der igjen, smilende og litt lattermilde.

Snart henger vi i glass og ramme på en stuevegg i Tokyo.

Det var nok en bunadgreie. Men den dagen hovedstaden mysset av bunadkledde nordmenn, plukket de min ut av mengden. Det har nok sammenheng med at jeg (og dette er min helt upatriotiske mening) har en av landets fineste bunader, nemlig Øst-Telemark-bunaden. Det hjalp nok også litt at jeg hadde satt opp håret i fletter (eller “kjerringsveis”, som samboer’n så diplomatisk kalte det). Jeg så rett og slett så nasjonalromantisk ut at jeg nesten var klipt ut av en norgesreklame. Og at slottet lå i bakgrunnen, gjorde nok motivet enda mer postkortperfekt. Særlig mer norsk blir det vel ikke, selv ikke på 17. mai.

Nå vurderer samboer’n å begynne å tjene penger på å leie meg ut som fotoobjekt.

Fåreskalle

iPhoto har en fiffig funksjon, nemlig ansiktsgjenkjenning. Det går ut på at du angir hvem et ansikt tilhører, og så viser iPhoto deg andre bilder der programmet finner igjen dette ansiktet (eller ansikter som ligner). Det er ganske kult og funker overraskende bra de fleste ganger. Men ikke alltid.

Jeg har nemlig klart å tagge en sau som dukket opp på et bilde. Her er sauen:

Og det er vel og bra, helt til programmet foreslår andre bilder der denne sauen visstnok også befinner seg.

Jeg føler meg fårete.

Visualisering

10 teorier om hvorfor bloggen min plutselig ble en bildeblogg:

  1. Et bilde sier mer enn tusen ord.
  2. Du har bare et visst antall ord du kan bruke i løpet av et år, og kvota mi gikk tom.
  3. Når man skriver på jobben, kan man ikke skrive hjemme.
  4. Skrivesperre.
  5. Jeg har mista trua på at pennen er mektigere enn sverdet.
  6. Jeg prøver å gå samboer’n i næringa.
  7. Når man får se teksten sin på avispapir, virker blogginnlegg ganske meningsløse.
  8. Tastaturet mitt sluttet å virke, men det gjorde ikke kameraet.
  9. Latskap.
  10. Jeg prøver å tilpasse bloggen for alle, også analfabeter.

Sannheten? Alt er like sannsynlig eller usannsynlig. Men fra nå av skal jeg prøve å ta ordet tilbake.

Apestreker

ape1

Var det noen som ville ta bilde av meg?

6360_204776430236_806780236_7473429_3789916_n

Jeg tror nok at jeg må hjelpe litt til hvis dette skal gjøres ordentlig.

6360_204776720236_806780236_7473437_6499569_n

Jeg lener meg litt fram, jeg, så er jeg sikker på at du får et skikkelig bra nærbilde.

ape2

Er jeg nære nok nå, eller?

ape3

Vent litt, dette blir det ikke noe greie på.

ape4

Jeg tror jeg må hjelpe til litt ekstra her, jeg.

ape5

1-2-3, hopp!

6360_204776875236_806780236_7473438_4142043_n

Sånn ja, da tenker jeg at jeg tar over her!

6800_125079255239_651220239_3392013_4455343_n

Nå kan dere bare komme, så skal jeg ta noen ordentlig bilder av dere. Disse menneskeapene er det ikke noe greie på.

(Takk til Kjersti og Svein Jarle for lån av bilder.)

Bedehus-blitz

I fjor sommer kjøpte jeg et speilreflekskamera av jødiske Gary på Adorama i New York. Så da jeg skulle skaffe meg en ny blitz til dette kameraet, var det ganske naturlig å gå videre i religionsrekka, hos John 3:16 Photo Supplies i Singapore.

Og mens Adorama ikke er en offisiell jødisk butikk (kanskje det var helt tilfeldig at det kun var jøder på jobb da jeg var innom der?), er John 3:16 ikke akkurat subtile når det kommer til hvilken religion de praktiserer. (For de som ikke er helt stø i bibelhistorie, kan jeg røpe at Johannes 3, 16 er verdens mest kjente bibelvers. Det kalles også den lille Bibel, fordi det summerer opp hele Bibelens budskap i et lite vers.) For i denne butikken kan du handle fotoutstyr til lyden av lovsang, og over kassa henger skiltet som proklamerer at Christ is the hidden manager of this business and the silent partner beyond every transaction. Og i vinduet sitter det naturligvis en bamse på kne og ber. 316

Foto er kanskje ikke en egen religion, men fotofolk er tydeligvis religiøse. Nå har jeg har jødekamera og kristenblitz, det mangler bare et muslimobjektiv, så er kameraharmonien komplett.

Og skulle du ha lyst på et kristenkamera, så har John 3:16 egen nettside.

Reklamepause

Hurra! Joakim blogger også!

Jeg er muligens en smule inhabil, men jeg kan nesten garantere fine fotoopplevelser på www.joakimsenger.no.

Jeg følger i hvert fall med i spenning.

Bås-løs

Noen ganger blir vi utsatt for umulige valg. Da jeg skulle bestille bilder for en stund siden, ble jeg utsatt for Japan Photos noe unyanserte kategorisering av kundene sine.

fru

Jeg var selvfølgelig veldig fristet til å velge doktor eller professor, men var redd for å bli gjennomskuet og at de dermed skulle nekte meg bildene mine. Jeg endte derfor opp med fru, noe som er en like stor løgn som de andre valgmulighetene, men som allikevel ikke føltes like ulovlig.

Dette fikk meg til å tenke på en historie jeg hørte for noen år siden, og som visstnok er sann, (men det sier de jo alle). Det var ei ung jente som skulle ta bussen i Grenlandsområdet et sted, men som fikk litt problemer med den ny-norske sjåføren (som i ny nordmann, ikke målmann). Samtalen skal ha vært omtrent som dette (jeg har fylt inn hullene i hukommelsen med noe som er logisk. Og er det ikke sant, så er det i det minste godt jugd.)

Jenta: Et barn til Skien.

Bussjåføren: Du er ikke barn.

Jenta: En voksen til Skien, da.

Bussjåføren: Du er ikke voksen.

Jenta: Ehh…neivel….en honnør til Skien, da?

Bussjåføren: Tuller du med meg? Ha deg ut av min buss!

Det er ikke så lett å forholde seg til mennesker man ikke kan sette i bås.

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende