The American dream

Alt er større i Amerika: Middagsporsjonene, bilene, tyggispakkene, juicekartongene, sofaene, tvene og colaflaskene, men også patriotismen, serviceinnstillingen og gjestfriheten. Og opplevelsene.

Du kan si hva du vil om USA, om George W. Bush, om krig, kapitalisme og klimaproblemer, om terrorjakt, verdenspoliti, fattigdom, helsevesen og dobbeltmoralisme. Du kan hate USA så mye du vil på avstand, det kan jeg også, men jeg kommer alltid til å elske USA på ferie.

For USA som ferieland, er rent, pent og trygt. Folk er hjelpsomme og vennlige, vi snakker samme språk og har mer eller mindre samme kultur. Vi forstår hverandre. Og det er noe spesielt med California-sola og med pulsen i New York. For ikke å snakke om hamburgere med barbequesaus, Coca Cola, Oreo cookies, donuts og Disneyland. Borte bra, men hjemme best, sier kanskje noen, men USA er akkurat så passe langt borte at det nesten føles som å være hjemme. Bare uten god melkesjokolade og grovbrød. Og det går det an å leve uten noen uker. Særlig når dollarkursen er på fem kroner, og prisene dermed er en tredel av det de er hjemme.

For i USA henger de klærne dine klare til deg i prøverommet og skriver navnet ditt på døra, og selv om de skriver det feil, uttaler de Ann på så klingende amerikansk at du ikke kan unngå å bli sjarmert. Amerikanere dulter aldri borti noen på gata, uten å si “excuse me” og “I’m so sorry” med største ydmykhet. De spør deg hvordan du har det når du kommer inn i butikken, og selv om de sikkert ikke bryr seg om hva du svarer, er det hyggelig å bli spurt. Du får gratis påfyll av brus på restauranter, villt fremmede folk snakker med deg på toget og ekspeditrisen kaller deg gjerne “sweetie” hvis hun får sjansen. Dessuten har jeg aldri fått så mange komplimenter som da jeg som korthåret ungpike besøkte de forente stater. (Jeg velger å ikke nevne teite ting med USA, som at momsen aldri er inkludert i prisen du ser på prislappen, at alt kan kjøpes for penger, noe som er kjipt for de som ikke har noen, at du må betale for å motta smser, at du alltid lukter klor etter at du har dusjet eller at de har fem reklamepauser i løpet av en friendsepisode. Hvertfall ikke i denne omgang.)

Og hvis noen fortsatt lurer på hvordan jeg hadde det på ferie, så kan jeg røpe at det rett og slett var strålende.

Feriemodus

Jeg har endelig tatt påskeferie. Det har immunforsvaret mitt også.

Kroppen er tydeligvis et finurlig system. I det siste har min begynt å stille seg selv inn i et uønsket feriemodus, som går ut på at den i feriene slipper til alle ulumskheter som den vanligvis blokkerer. Med andre ord er det fritt fram for alle sykdommer når det er ferie.

Det samme skjedde nemlig i jula. Så fort kroppen gjør et ørlite tegn på å slappe av, tar basseluskene overhånd. Immunforsvaret er på ferie, her er det fest!

Men kroppen er jo ganske smart også. Jeg har nemlig ikke tid til å bli syk utenfor feriesesongen. Å bli syk utenfor feriesesongen, eller sykesesongen om du vil, betyr et lass med ekstraarbeid. På mitt studie må alle obligatoriske oppgaver leveres inn, og sykdom er ingen gyldig unnskyldning. Det er forresten ingen gyldige grunner for å ikke levere oppgavene, jeg tror ikke engang det hjelper å dø. Siden oppgavene kommer på løpende bånd, betyr det at du får flere oppgaver samtidig dersom du skulle være så uheldig å bli syk. Og flere oppgaver samtidig, med stramme deadliner og høye arbeidskrav, kan føre til at du jobber til du blir sliten, kanskje så sliten at du blir syk. Og da er du tilbake til start og kommer til å bli enda sykere neste gang, fordi du da må ta igjen enda flere oppgaver. En rimelig ond sirkel, med andre ord.

Derfor er jeg glad at kroppen min er såpass smart at den skjønner at hvis den noen gang skal orke å bli syk, så må det være nå. Og så hardt som immunforsvaret jobber resten av året, så fortjener det litt ferie det også.

Sykdom er ikke noe jeg prioriterer i hverdagen. Nå skal det bli deilig å få ferie, så jeg for en gangs skyld har tid til å bli littegranne dausjuk.

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende