Det kommer færre og færre julebrev i postkassa fra år til år, og i år er det all time low når det gjelder julebrevbeholdningen her hjemme. Jeg mistenker at dette er et tegn på at julebrevenes æra snart er forbi.

Hva har skjedd? Har vi blitt lei av å lese at nabo Nils har vært tre ganger i syden det siste året? Er vi ikke lenger interessert i at tante Trude har vært plaget med isjas også i år? Bryr vi oss ikke lenger om at fetter Frank har giftet seg og at kusine Kirsti har fått baby? Vil vi ikke lese den nye båten til onkel Olaf eller se bilder fra den nye hytta til kollega Kari? Har vi blitt så likegyldige at vi ikke lenger interesserer oss for at fjerne og nære har hatt et begivenhetsrikt år fylt med solskinnshistorier og bilder av smilende familiemedlemmer?

Joda, selvfølgelig gjør vi det. Men julebrevet har fått en veldig sterk konkurrent. Den heter facebook.

For hvorfor skal vi gidde å lese om nye babyer, katter og båter ved juletider, når vi allerede vet alt dette, og så ufattelig mye mer, fra før. Før fikk vi oppdateringer på papir en gang i året, nå kommer oppdateringene kontinuerlig og direkte hver eneste time av døgnet. Når jula kommer har vi allerede sett alle ferie-, bryllups- og babybilder, og vi har lest om det nye badet, det nye barnebarnet og den nye bikkja, og i tillegg vet vi sist gang naboen hadde omgangssjuke, hva tante kjøpte sist hun var på shopping, at ei venninne elsker den nye kjæresten sin over alt på jord, og hva kollegaen spiste til frokost.

Derfor tror jeg nesten det er på tide å lyse fred over julebrevets minne. Det er kanskje litt tidlig foreløpig, men jeg gir ikke julebrevet veldig gode prognoser for overlevelse.

Det er bare en ting julebrevene hadde som facebook mangler: Wordart. Og det er jo selvfølgelig litt trist å miste slik en banebrytende kunstform.