Når spiselige dyr dør, får de nytt navn. Griser blir svin og sauer blir får. De heldige kuene skifter kjønn og blir okser, mens de mindre heldige blir storfe. Hesten blir derimot anonymisert og blir solgt under kryptiske betegnelser som dyrekjøtt, stabburspølse eller Henriksenpølse.

Dette er nok for å skåne sarte nordmenn som er glad i dyr, men samtidig elsker en saftig biff. Det er ikke den søte kua vi spiser, men storfeet, dyrket fram av en kjemisk forbindelse i plastpakningen på Rema. Kjøtt er næring, kua er husdyr. Forbindelsen mellom dem er vag for folk flest.

Viltkjøtt kalles derimot ved dyrets rette navn. Vi gomler i oss både elg, rådyr og rein, uten at noen blir uvel av den grunn. Kanskje fordi viltkjøtt appellerer til urmennesket i oss. Mange av de som spiser viltkjøtt er jegere, og jegere liker å drepe maten sin selv. Jegeren har overvunnet skogens konge, og kan ikke da nedverdige seg til å spise noe med dekknavn.

Men hva med byfolk? Nå selges viltkjøtt på super’n også her i Tigerstaden og det er kanskje på tide at også skogsdyra får nye spiselige navn. Byfolk er tross alt temmelig sarte sjeler.

Jeg har følgende forslag:
Elg = Kjempefe
Rådyr = Luksuskjøtt
Reinsdyr = Gråværsvilt
Hjort = Hjennomført

Det er vel ingen god grunn til at vi skal være nødt til å tenke på Bambi når vi spiser en fin middag?