Heller lykkelig av dumhet enn klok av skade

Mennesker er dumme. Jeg vet det fordi jeg er det selv.

Her om dagen gjorde jeg nemlig noe jeg sjelden gjør. Jeg brukte belte i bussen. Det er en ganske smart og logisk ting å gjøre, men allikevel gjør jeg det sjeldent. Jeg vet ikke helt hvorfor. Bilbelte er noe helt selvfølgelig, men å bruke det samme beltet på lengre bussturer, er noe veldig mange ikke gjør, meg inkludert. Det er ikke noe særlig mindre skummelt å kræsje med buss enn å kræsje med bil, men allikevel dropper jeg beltet i bussen og krysser fingrene for at det går bra.

Jeg tror det er fordi jeg er et svakt menneske og fordi jeg ikke liker å krafse på låret til fremmede. Har jeg ingen ved siden av meg, tar jeg beltet på umiddelbart, men prøver diskret å gjemme det under et skjerf eller en jakke for å ikke framstå som en idiot. Hadde alle andre også brukt belte, ville jeg gjort det hver eneste gang. Men siden jeg ofte er den eneste som tilsynelatende vurderer det, dropper jeg det og håper heller at bussen værsåsnill kan la være å kræsje bare denne ene gangen. Det har heldigvis gått bra til nå.

Det bunner nok i et ønske om å ikke virke som overnervøse idioter.

Det er akkurat som med sykkelhjelmer. Vi vet det er galskap å sykle uten, men allikevel lar vi være. Eller det vil si, de fleste gjør det, men ikke jeg. Nå sykler jeg ikke plagsomt mye, men når jeg gjør det, skjer det med hjelm på hodet. Jeg har tenkt til å leve av hodet mitt i framtida, og syns derfor det er greit å beholde det like helt.

Argumentet er at det ser dumt ut, men det gjør onepiece og crocs også, uten at folk slutter å gå med det av den grunn. Det må være noe mer som ligger bak.

For det finnes ingen fornuftige argumenter for å la være. Allikevel gjør vi det. Vi risikerer både knuste skaller og det som verre er, uten at det hjelper noe på hjelm- og beltelysten. Vi er kanskje redde for hva andre tenker, tydeligvis reddere enn vi er for vårt eget liv.

Det kan ikke være noe annet enn et bevis på hvor dumme vi egentlig er.

No brain, no pain

Nå er det offisielt. Jenter er dumme.

Vi kunne ha valgt å være flinke, smarte, morsomme, snille, intelligente eller hyggelige. I stedet vil alle jenter være pene.

Det er ikke nødvendigvis sånn at dum og deilig går hånd i hånd, men det er en kombinasjon som forekommer mye oftere enn smart og deilig. Hvorfor prøver vi hele tiden å flyte på utseendet? Hvorfor vil vi ikke heller være glupe eller morsomme? Det er få jenter som innerst inne vil være pyntedukker, men allikevel bruker vi bekymringsmessig mye tankekraft på klær og sminke. Er dette kulturelle eller biologiske tvangstanker?

Og hvorfor skal vi i det hele tatt gidde å prøve å være smarte? Pene jenter kommer jo mye lenger enn de glupe. Bare se på Paris Hilton!

Utdanningsparadokset

Jo mer jeg lærer, jo mer oppdager jeg at jeg ikke kan. Så jeg føler meg igrunn dummere og dummere jo lenger jeg kommer i utdannelsen. Det er mulig at jeg har blitt veldig klok, men det føles som om det motsatte har skjedd.

Jeg har snart en bachelorgrad, men føler meg dummere enn noensinne. Jeg har lært mye, men hver gang jeg lærer noe nytt oppdager jeg noe annet jeg også burde ha kunnet, men som jeg ikke kan. Det som jeg trodde var små hull i kunnskapen min, vokser og vokser og blir til slutt enorme kratre.

Derfor tror jeg dumme mennesker har det veldig bra. Hvertfall de som er så dumme at de ikke skjønner hvor dumme de er. For er du dum nok, tror du sikkert at du er klok. Og det må jo være en herlig følelse.

Men siden jeg føler at jeg blir dummere og dummere, så kommer jeg kanskje engang til det punktet da jeg føler meg så dum at jeg tror jeg er klok. Og da har nok det hele vært verdt det.

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende