Velkommen!

Dette er min nye blogg. Eller egentlig ikke, dette er faktisk min gamle blogg som bare har flyttet litt på seg. Jeg har flyttet bloggen til nye og grønnere beitemarker, til mitt eget domene og til en bloggplattform med flere funksjonaliteter. Og jeg er veldig fornøyd med den beslutningen.

Det er både skummelt og spennede på en gang, på en måte litt som å flytte hjemmefra. Men selv om utseendet er litt mer fancy og fresht, er innholdet det samme gamle. Same shit, new wrapping, som det heter.

Så oppdater dine bokmerker, her kommer jeg til å bli. Og når jeg får tid, skal jeg kategorisere og tagge alle gamle innlegg også. Kanskje jeg til og med får tid til å skrive noen nye…

Innsøkt

Google er kanskje min beste venn, i hvert fall en utømmelig kilde til nyttig og unyttig kunnskap. Lurer jeg på noe, er jeg ikke sein med å google det, uansett om det gjelder kjente eller ukjente personer, historie, geografi, filmskuespillere eller fremmedord. Og jeg er ikke alene.

For jeg har installert en fiffig funksjon som gjør at jeg kan se hvilke ord folk har søkt på når de tilfeldigvis havner på bloggen min. Og denne lista er ganske interessant.

Her er de ti siste stikkordene som har ført folk inn hit fra google (jeg linker søkeordene opp til innlegget googleren havner på, i tilfelle noen er nysgjerrige):

Jeg vet ikke hva disse folkene var ute etter, men jeg er ganske sikker på at det ikke var bloggen min. Jeg har ikke særlig peiling på gummibukser, vet ingenting om vekta til Eva Longoria eller Gildes julekalender 2007 og har aldri skrevet noe om Frøydis Straume (men det er det noen andre som har gjort, i en kommentar). Men jeg vet at jeg pleier å få julestrømpe på julaften morgen, så den korrekte datoen er nok 24. desember, for deg som lurte på det.

Jeg vet ikke om denne lista sier mest om hva folk søker på eller om hvilke merkelige ting jeg skriver om. Den bekrefter i hvert fall at det ikke bare er jeg som googler mye rart.

Blogginnlegg nr 100!

For 6 måneder, 2 dager, 1 time og 3 minutter siden la jeg ut mitt aller første blogginnlegg på denne bloggen. Dette er blogginnlegg nummer 100.

Har jeg blitt klokere av å blogge? I grunn ikke.
Har jeg fått mye oppmerksomhet? Tja, ikke stort.
Kommer jeg allikevel til å fortsette å blogge? Selvfølgelig!

Hipp hurra for blogginnlegg nummer 100!
Det kommer stadig fler…

Metablogg

Mediene liker å hype fenomener opp i skyene, for så å rive de ned i neste øyeblikk. Siden de har brukt utallige spaltemetre på å hause opp blogging som et trendy fenomen, er det nå på tide å starte rivingsarbeidet.

Blaserte og kritiske journalister fyller nå avisene med syrlige kommentarer om hvor usannsynlig teit det er å blogge. Bloggere skriver kun om bagateller. De legger ut dårlige bilder av kattene sine og av fulle venner, og de skriver om uinteressante ting som sokker, fluer, hybelkaniner og kjedsomhet. Journalistene irriterer seg grønne over alle ubrukelige blogginnlegg og vil helst at alle bloggere skal slutte umiddelbart.

Blogging er ren egoisme. Det skal jeg være den første til å innrømme. Men det at du ikke liker andres blogger bygger på akkurat den samme egoismen.

Selvfølgelig er mange blogger uinteressante. Og mange bloggere skriver om unødvendige og trivielle saker. Vi skriver om ting vi opplever og om det vi er opptatt av. Det er en form for ekshibisjonisme, og det er vårt store ego som driver oss. Men grunnen til at du ikke liker disse bloggene er at du er minst like egoistisk som vi som har skrevet dem. Du synes det er uinteressant fordi det ikke angår deg.

Internett er stort. Hvis du irriterer deg over bloggere, bør du slutte å lese blogger. Jeg gidder hvertfall ikke å kaste bort tid på irriterende ting. På blogging derimot…

“Jeg har fått meg blogg” innlegget

Du er herved advart: Her kommer innlegget som alle “seriøse” bloggere hater, nemlig “Hurra! Jeg har endelig fått meg en blogg!” innlegget. Hvis du er en av dem, vennligst stopp lesingen nå og spar deg selv for mye smerte.

Jeg tror ikke jeg har så mye banebrytende å komme med, men siden “alle” blogger for tiden følger jeg etter som den lemenen jeg er. Joho…. Etter over 2 år som mediestudent er jeg endelig en del av det dagens digitale samfunn! Treig….. Neida. Kun utrustet med en sunn skepsis.

Problemet er at jeg tenker meg om 7 millioner ganger før jeg er fornøyd med det jeg skriver, så dette kommer til å koste blod, svette, tårer og verdifull pensumlesingstid… Men alt for…oppmerksomheten…? Selvfølgelig ikke, dette er jo en del av studiene! (Akkurat som tid brukt på hjernedøde amerikanske sit-coms, internettsurfing eller fjernsynsdokumentarer om hentesveis. Akk, gleden ved å være mediestudent…)

Så kom til poenget, tenker du. Poenget er at det ikke er noe poeng. Dette innlegget er jo det meningsløse første “Hurra!”-innlegget. Så: Hurra! Og gratulerer for at du gadd å lese så lenge. Bloggen er nå offisielt åpnet. Jeg skulle gjerne ha klippet snoren, men da er jeg redd internett forsvinner. Så takk for besøket, og velkommen tilbake!

Neste gang skriver jeg kanskje om noe også…

Siste Instagram-snapshots

 

Kategorier

Arkiv

Besøkende