Kvinnepanelet

– Hva bruker dere for å ta bort flekker? Har dere prøvd den derre Vanish? spør en av damene.

– Ja, men jeg bruker heller BioTex, den er mye billigere, svarer en av de andre.

– Ja, den koster bare femogtyve kroner. Vanish koster over femti. Det er fryktelig dyrt, sier en tredje.

– Men den BioTexen virker veldig bra. Det er bare å spraye på flekken og hive klærne rett i maskinen, forteller en fjerde.

– Ja, så du søler du også, altså? Det er godt å høre at det ikke bare er meg.

Og sånn kan de tydeligvis fortsette diskusjonen lenge, de sju eldre damene som sitter samlet rundt kafébordet på et kjøpesenter i Drammen. Jeg sitter med ryggen til og kan ikke la være å lytte og la meg fascinere. Dette er mannefri sone, og samtaleemnene er definitivt hjemlige. Når flekkspraydiskusjonen er oppe og avgjort (konklusjon: BioTex-spray er like bra og mye billigere enn Vanish-spray), går samtalen over på kyllinggryter fra Toro.

– Har dere smakt den spanske kyllinggryta?

– Nei, den har jeg ikke smakt, men Bali kyllinggryte er helt nydelig!

– Ja, den skal jeg ha i kveld.

Rett foran meg sitter en gjeng med eldre menn, og selv om jeg ikke kan høre hva de snakker om, er jeg ganske sikker på at det ikke er flekkfjerningsspray og kyllinggryter. Likestillingen har kanskje kommet langt, men det er ikke alle steder den har rukket fram til ennå. Jeg kan ikke unngå å undre meg over hvordan samtalene hadde vært dersom kjønnsrollene hadde vært snudd på hodet. Hvis det var en gjeng med menn i søttiåra som satt der og disse hadde vært husfedre mens kona hadde gått på jobb, hva ville de snakket om da? Ville det vært de som diskuterte rengjøring og matlaging, eller ville de fortsatt vært mer opptatt av verktøy og vedlikehold?

Og hva vil min generasjon snakke om når vi sitter slik om femti år?  Vil jeg plutselig bli veldig opptatt av flekkfjerningsspray og kyllinggryter? Vil vi i det hele tatt sitte slik om femti år? Eller dør denne kjønnsdelingen ut med denne generasjonen?

Det er vel egentlig ikke noe å bekymre seg for. Om femti år har vi nok ikke råd til å bli pensjonister før vi er minst åtti.

Eldrebølgen

Gamle mennesker i dag liker kjøttkaker og lungemos, hører på trekkspillmusikk og løser kryssord. Har de vært sånn hele livet, eller kommer forkjærligheten for kamferdrops, permanent og nupereller som en naturlig del av aldringsprosessen?

Betyr det at når min generasjon blir gamle så vil gamlehjemmene fylles med alt det som vi er oppvokst med? Vil middagene bestå av taco og tapas og kveldsunderholdningen av el-gitar og hip-hoppere? Vil vi da se hanekam og dreads på gamlehjemmet? Vil lørdagsunderholdningen bestå av voldsfilm og en real fyllekule? Vil pensjonistene ikle seg hotpants og Playboy-t-skjorter? Og vil vi fortsatt blogge?

Eller er alderdom en tidløs prossess som sniker seg innpå deg i 60-årene, kveler dine tidligere personlighetstrekk og erstatter dem med en intens trang til å drive håndarbeid eller treskjæring, spise småkaker og stelle med potteplanter?

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende