Men noen ganger gjør ønsket om å være kreativ at man tyr til åpenbare klisjeer for å sprite opp språket. Og selv om tanken er god, hjelper det lite når uttrykket er dårlig.

Misforstå meg rett, jeg elsker ordspill. Men mens noen ordspill er geniale, er det andre som kun er banale. Og uttrykk blir som regel ikke bedre av at de repeteres i det uendelige.

Dette er min personlige liste over ni uttrykk som kanskje bør rykke ut av vokabularet. Jeg gjør i hvert fall mitt for å holde dem vekk fra mitt vokabular. (Hvis jeg noengang skulle glippe, må noen melde fra!) Tabloidene – jeg ser spesielt på dere.

9. «gå av stabelen» Betyr: å begynne

Denne stabelen alle mulig arrangementer går av, kommer sikkert fra et sted. Men de færreste vet hvor. At arrangementet begynner, starter eller åpner bør være godt nok. Ingen vits i å gjøre det vanskeligere enn det er.

8. «journ.anm.» Betyr: journalisten anmerker

Det kan virke som om det som står i avisene, har oppstått av seg selv. Men det står en journalist bak teksten som har gjort sine valg og utformet teksten slik vedkommende mener er best. Når denne journalisten plutselig føler behov for å bryte inn og anmerke noe i sin egen tekst, gir det et inntrykk av at teksten har skrevet seg selv. Men i de aller fleste tilfeller er det mulig å forklare ting uten å bruke paranteser.

Det er herved en utfordring til alle journ.anm.-elskende journalister: Skriv om og forklar på annen måte.

7. «Klinte til» Betyr: Kysset offentlig

Uttrykk med dobbelt betydning kan være ganske fiffige. Særlig når den ene betydningen har en viss seksuell undertone, og den andre betydningen betyr å gjøre noe med trøkk. Å skrive at «Kvinnen kysset mannen» høres ikke ut som noe betydningfullt, men med en gang noen kliner til blir det liksom litt mer svung over det hele.

Men at folk kysser hverandre, blir egentlig ikke særlig mer interessant av å pynte på ordene.

6. «Skinte om kapp med sola» Betyr: Var blid og sprudlende.

Se for deg følgende scenario: Du intervjuer en skikkelig gladgutt og har veldig lyst til å få frem i teksten at dette er en som smiler bredt hele tida. Du tenker at det blir litt for banalt å skrive det så enkelt, og leter derfor etter en fin metafor som kan formidle dette på en finurlig og poetisk måte. Og så skriver du at vedkommende skinte om kapp med sola.

En gang i tida var nok dette en original metafor. Den tida er dessverre forbi for lenge siden.

5. «Spenningen var til å ta og føle på.» Betyr: Spent stemning.

Når tok du sist på en spenning?

Tenkte meg det.

4. «Bopel» Betyr: Der vedkommende bor.

– Den mistenkte var på bopel, sier politiet. Eller: Han disponerte en bopel. Bopel? Hva skjedde med hjem, hus eller leilighet? Hva har du gjort i din bopel i det siste?

3. «Forskere slår alarm» Betyr: Noen har forsket på noe og kommet fram til at det kanskje kan være farlig.

Dagens forskere gjør ikke annet enn å slå alarm, hvis man skal tro det man leser i avisene (og det skal man jo). Det meste er farlig, faktisk så farlig at forskerne ikke kan nøye seg med å advare, de må slå alarm. Alarm, alarm! roper forskerne og hytter med neven og vifter med forskningsrapporten. Eller så sier de følgende: – Hvis du gjør slik og slik, så er det en litt større sannsynlighet enn ellers for at du kommer til å dø litt tidligere. Og det er jo som kjent forskermåten å si at de slår alarm på.

2. «puppesjokk/nakensjokk» Betyr: Noen har vist fram kroppsdeler som vanligvis er tildekket av klær, og tabloidene vil ha en unnskyldning for å skrive om det.

Når fikk du sist sjokk fordi du så en pupp eller en naken person? Når fikk du sist sjokk i det hele tatt? Det finnes vel knapt nok noe mindre sjokkerende i dagens samfunn enn avkledde mennesker, men journalister er som kjent sensitive sjeler som lar seg opprøre over det minste glimt av en brystvorte.

1. «Strutter av babylykke» Betyr: Gravid.

Antakeligvis verdens teiteste uttrykk. Ja, magen står rett ut, og dama er antakeligvis lykkelig for å ha en på vei, men jeg tviler på at noen andre enn tabloidene og sladrebladene ville brukt dette uttrykket i det daglige. Jeg ser for meg datteren som kommer hjem til sin mor og forteller henne siste nytt:

– Mamma, jeg må fortelle deg noe. Jeg strutter av babylykke.

Kjære tabloider: Slutt med det!

Ja, nevøen vår er en mops og heter Simba.

Vi var vel ikke akkurat helt der.

Men det er ikke tvil om at Jerusalem er en by som preges av religion, og det finnes vel ingen andre byer i verden der de religiøse stedene er flere eller ligger tettere. Det er spennende, enten du er religiøs eller ikke.

Jerusalem – den hellige stad. Utsikt fra Oljeberget.

Jødisk gravplass på Oljeberget.

I Gråtekirken på Oljeberget.

I Gamlebyen i Jerusalem.

Den hellige gravs kirke. Her antas det at Golgata, stedet der Jesus ble korsfestet og begravet, lå.

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»

Tettbygde strøk.

Torsdag kveld er jødene ute og handler inn til sabbaten. Maten som serveres er selvfølgelig kosher – tilberedt etter de jødiske matreglene. Det vil blant annet si at kjøtt og melk ikke blandes i samme måltid. Det betyr melk til frokost og kjøtt til kvelds.

Menorah (den jødiske, syvarmede lysestaken) ved Knesset.

Jerusalem by night.

Ikke alle ortodokse jøder er mørke og alvorlige. Disse synger, danser og buktaler(!) på gata i Jerusalem på kveldstid.

Pus i Gamlebyen.

Kvinnesiden av Vestmuren (kanskje bedre kjent som Klagemuren), som er restene av det jødiske tempelet i Jerusalem. Men man klager altså ikke her, man ber.

Mange stikker lapper med bønner inn i sprekkene i muren.

Den sorte kuppelen er Al-Aqsa moskéen, muslimenes tredje helligste sted.

Dødehavet sett fra Masada-klippen.

Dødehavet. Saltere blir det ikke. For øvrig også det laveste stedet på jorda, 400 meter under havet.

Jeriko.

Kibbutz Ginossar. Tydeligvis ikke helt det samme etter at de frivillige jentene forsvant.

Genesaretsjøen.

Kapernaum.

På Genesaretsjøen.

Nysgjerrige gnagere ved Jordanelva.

Tiberias.

Sterke meldinger utenfor Bebudelseskirken i Nasaret.

Betlehem.

Fødselskirken i Betlehem.

Modern times.

Her skal Jesus ha blitt født.

Muren.

Og jeg åpner ikke. Ikke med mindre jeg vet hvem det er som ringer på.

Denne uka ringte det på døra mens jeg var hjemme alene. Jeg fortalte samboer’n om det da han kom hjem fra jobb, og håpet at han kunne gi meg noen trøstende ord. Han mente naturligvis at det ikke var noe farlig, og at det sikkert bare var noen som skulle selge lodd.

– De hadde ikke fått gjort noe med deg her inne allikevel, sa han for å berolige meg.

– Men de kunne lett drept meg her inne uten at noen hadde merka det, påstod jeg hardnakka, for å rettferdiggjøre min noe irrasjonelle angst for å åpne døra for harmløse loddselgere.

Men han vet akkurat hva han skal si for å få gjøre meg roligere: – Slapp av. Det er ingen som dreper noen i en endeleilighet allikevel, det er alt for mye innsyn.

Han kunne ha sagt: – Slapp av. Det er ingen som går rundt og ringer på dørene til folk og dreper dem.

Men neida.

Jeg bør heller være beroliget fordi vi bor i en endeleilighet. Naboen vegg i vegg ligger derimot ganske tynt an.

(Og ja, vi har sett endel på Dexter i det siste.)

Nyttårsaften 2011 kom denne frøkna.

Pus fikk et nytt hjem på Herum på selveste nyttårsaften, etter at den forrige eieren ikke kunne ha henne lenger. Og det tok ikke lange tida før hun ble rimelig husvarm.

Men hva skal pusen hete? Foreløpig heter hun bare «pus,» men det føles litt upersonling. Hun trenger sitt eget navn. Pus er en hunnkatt, og hun deler nå hjem med Nemi.

Kom gjerne med gode eller dårlige forslag!

Til Valentines Day kjøpte jeg dopapir med kjærlighetsdikt.

Jeg begynte i fulltidsjobb og fikk eget kontor.

I påska dro jeg og samboer’n til Stockholm.

Vi passet sjarmtrollet Ester.

I juli dro jeg til fjells med deler av slekta.

Jeg reiste også til Helsinki sammen med mamma og pappa.

22. juli og dagene som fulgte, ble noe vi aldri kommer til å glemme.

I august fikk vi en siste smak av sommer på Sørlandet.

Der traff vi familien mink.

I september vandret vi elvelangs i fakkellys.

I november kjørte vi New York – Los Angeles med bil, og blogget om det på en egen reiseblogg.

Takk for det gamle! Måtte det nye året bli det beste så langt!

www.anerikke.com/reise

Håper vi ses der!

Det måtte jeg naturligvis prøve.

Og for å si det sånn: Nå er det i hvert fall ett treff på intelligent bambling på google.

Det er i det minste en begynnelse.