I Brussel er det en liten gutt som tisser som er den største attraksjonen. Det vil si, rent fysisk er vel Manneken Pis en av de minste attraksjonene med sine beskjedne 61 cm, (mye mindre enn du tenker deg på forhånd) men det er her turistene flokker seg. Jeg vet det fordi jeg har gjort det selv.

Manneken Pis er egentlig ikke så mye å skryte av. Selv om det er mange teorier til hvorfor den lille gutten står og tisser. Noen mener at skulpturen ble gitt av en far som mistet sønnen sin i byen. Da innbyggerne hjalp han å finne ham, sto han og tisset på et hushjørne, og faren ble så glad at han sjenket byen et portrett av sønnen. En annen historie sier at gutten var en spion som tisset på en brennende lunte, og reddet Brussel fra et bombeangrep. Eller det kan bare være at skulptøren syns det var morsomt med en gutt som tisser.

Men det stopper ikke der. For siden Manneken Pis tiltrekker seg horder av turister, har Brussel sett sitt snitt til å tjene litt penger på tisseturisme. Tanken var vel at hvis en tissende statue ble en attraksjon, måtte vel andre tissende statuer fungere på samme måten. 1985 kom derfor Janneke Pis, det kvinnelige motstykket til Manneken.

I utgangspunktet er jeg ikke så veldig interessert i tissende statuer, men når man er i utlandet, er det lett å bli revet med. Hadde det bare vært en av dem, er det ikke sikkert at jeg hadde blitt like ivrig, men når du har sett en og vet at det finnes flere, har du ikke noe annet valg enn å oppspore de andre også. Jeg og samboer’n brukte flere forsøk før vi fant Janneke Pis. Den er mer bortgjemt enn Manneken og sikret bak et kraftig gitter. Når vi endelig fant den, syns vi egentlig at det var litt ekkel. Men er man tisseturist, så er man tisseturist. Og da vi fant ut at det var enda en tissestatue, hadde vi ikke noe annet valg enn å prøve å finne den siste også.

Når man har en gutt og ei jente som tisser, hva mangler man da? Jo, naturligvis en hund! Zinneke Pis er fra 1998 og står helt ubevoktet og tisser på et gatehjørne. Dette er tissestatuen for viderekommende, siden den er vanskeligst å finne, spesielt fordi du ikke kan følge en gjeng med andre turister som også er på vei dit. Hit kommer bare de virkelig dedikerte tisseturistene, selv om dette kanskje er den kuleste av de tre skulpturene.

Zinneke Pis er relativt ny, og det får opp håpet om at det i framtida kanskje kan komme flere nye tilvekster til Brussels tisseskulpturflora. Hva med en tissende hest? En tissende ku? En tissende rotte? Eller litt mer vågalt: En tissende mann?

En ting er i hvert fall sikkert: Når du er ferdig med denne runden, har du mest lyst til å finne en do.

København

Dame: Kan jeg spørre deg om noe?

Jeg: Ja…?

Dame: Kan jeg kjøpe solbrillene dine for hundre kroner?

Jeg: Nei.

Dame: Føkk ass!

Det er godt å være tilbake i Oslo.

De veldig interesserte kan se hele innslaget på Youtube. Vi dukker opp rundt 1.21.

– Ja, men jeg bruker heller BioTex, den er mye billigere, svarer en av de andre.

– Ja, den koster bare femogtyve kroner. Vanish koster over femti. Det er fryktelig dyrt, sier en tredje.

– Men den BioTexen virker veldig bra. Det er bare å spraye på flekken og hive klærne rett i maskinen, forteller en fjerde.

– Ja, så du søler du også, altså? Det er godt å høre at det ikke bare er meg.

Og sånn kan de tydeligvis fortsette diskusjonen lenge, de sju eldre damene som sitter samlet rundt kafébordet på et kjøpesenter i Drammen. Jeg sitter med ryggen til og kan ikke la være å lytte og la meg fascinere. Dette er mannefri sone, og samtaleemnene er definitivt hjemlige. Når flekkspraydiskusjonen er oppe og avgjort (konklusjon: BioTex-spray er like bra og mye billigere enn Vanish-spray), går samtalen over på kyllinggryter fra Toro.

– Har dere smakt den spanske kyllinggryta?

– Nei, den har jeg ikke smakt, men Bali kyllinggryte er helt nydelig!

– Ja, den skal jeg ha i kveld.

Rett foran meg sitter en gjeng med eldre menn, og selv om jeg ikke kan høre hva de snakker om, er jeg ganske sikker på at det ikke er flekkfjerningsspray og kyllinggryter. Likestillingen har kanskje kommet langt, men det er ikke alle steder den har rukket fram til ennå. Jeg kan ikke unngå å undre meg over hvordan samtalene hadde vært dersom kjønnsrollene hadde vært snudd på hodet. Hvis det var en gjeng med menn i søttiåra som satt der og disse hadde vært husfedre mens kona hadde gått på jobb, hva ville de snakket om da? Ville det vært de som diskuterte rengjøring og matlaging, eller ville de fortsatt vært mer opptatt av verktøy og vedlikehold?

Og hva vil min generasjon snakke om når vi sitter slik om femti år?  Vil jeg plutselig bli veldig opptatt av flekkfjerningsspray og kyllinggryter? Vil vi i det hele tatt sitte slik om femti år? Eller dør denne kjønnsdelingen ut med denne generasjonen?

Det er vel egentlig ikke noe å bekymre seg for. Om femti år har vi nok ikke råd til å bli pensjonister før vi er minst åtti.

Jeg har nemlig klart å tagge en sau som dukket opp på et bilde. Her er sauen:

Og det er vel og bra, helt til programmet foreslår andre bilder der denne sauen visstnok også befinner seg.

Jeg føler meg fårete.

Hvis du tar på deg skjørt og legger igjen jakka hjemme, forsvinner sola og det blir kaldt.

Har du full lommebok, finner du ingenting du har lyst til å kjøpe. Har du tom lommebok, har du lyst til å kjøpe alt.

Hvis du leter, finner du ingenting. Leter du ikke, finner du alt du lette etter tidligere.

Har du kjempelyst på sjokolade, har du det ikke liggende i kjøleskapet. Har du sjokolade liggende i kjøleskapet, har du ikke lyst på det.

Må du veldig tisse, finnes det ingen do i nærheten.

Har du lyst til å gå på kino, er det ingen gode filmer som går. Går det noen gode filmer, er de utsolgt.

Er du pratesjuk, er det ingen hjemme.

Blir du bedt med på noe gøy, er du opptatt. Blir du bedt på noe du ikke har lyst til å gå på, er du ledig og har ingen unnskyldning for å ikke gå.

Har du tatt med deg kamera, er det ingenting å fotografere. Lar du kameraet ligge hjemme, dukker motivene opp overalt.

Har du lyst til å blogge, har du ikke noe å skrive om.

Så jeg tar med paraply når jeg har lyst på sol. Og jeg tar alltid med jakke, så jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å trenge den.

Jeg later alltid som om jeg ikke skal ha noe når jeg skal ut og handle. Og jeg prøver å ikke rote bort ting, så jeg slipper å rydde.

Jeg har sjokolade i kjøleskapet, i tilfelle jeg får lyst på litt allikevel. Og jeg tisser når det finnes en do i nærheten.

Skal jeg på kino, kjøper jeg billetter på nettet. Er jeg alene hjemme, ser jeg på tv og surfer på nettet til jeg ikke er det lenger.

Dukker det opp noe jeg må ta bilde av, bruker jeg mobilen.

Og jeg blogger selv om jeg ikke har noe å skrive om.

Ferden gikk til Langedrag, med 17 stykker i en turbuss med plass til minst det dobbelte. Og vi så skog og svinger og elg og geiter. Og alle var naturligvis enige om at det hadde vært en fin tur.

Jeg har også den type familie, som etter å ha tilbragt 16 timer på busstur sammen, allikevel har fellesgrilling to dager etter. Og alle kommer da også. Naturligvis.

Det er ofte opptatt på benkene.

Pimp my goat.

Dagens sveis 1

Dagens sveis 2

Ville, men snille.

Kanskje ikke fullt så snille lenger, men definitivt ville.

Godvær i sikte.

Nødutgang for spretne småfolk.

Vi møtte Fritjoff.

Rev.

Dørvakt.

En fersking.

Stor pus.

Vaktelg.

10 i stil.

Norsk natur.

Omsorg.

Slapping.

Norwegian wood.

Noen kjendiser liker ikke oppmerksomhet fra publikum. Andre har eget skilt.

]]> http://www.anerikke.com/2010/07/kul-tur/feed/ 2 http://www.anerikke.com/2010/07/smakryp/ http://www.anerikke.com/2010/07/smakryp/#comments Fri, 16 Jul 2010 14:08:11 +0000 AneRikke http://www.anerikke.com/?p=1408