Fytti grisen!

I dag nådde min journalistkarriere sitt foreløpige høydepunkt. Jeg har møtt verdens største marsipangris!

700 kilo mandelmasse i svineform – den var rett og slett grisestor. Svinaktig svær!

Grisen er fraktet med lastebil fra Trondheim. Uten grisekjøring selvfølgelig, sjåføren hadde ikke kjørt som et svin. Han var for øvrig grisefornøyd med å ha fått den hel fram til Oslo. Den kommer tross alt fra grisgrente strøk.

9. desember skal den slaktes og deles ut til publikum på Folkemuseet. De som får smake har griseflaks. Jeg tror den er svinaktig god. Det blir nok mange fornøyde tryner på Folkemuseet den dagen. La oss håpe at publikum ikke griser for mye. De risikerer jo at stedet ser ut som en svinesti når grisen er spist opp.


Hvordan i all verden skal noe kunne toppe dette, rent ordspillsmessig?

Definisjonen på god tv

I følge Olav Njåstads “TV-journalistikk” er en god tv-reportasje en 1990-åring som må bo på badet på aldershjemmet. En 1990-åring som bor på enerom er kanskje ikke oppsiktsvekkende nok i dagens sensasjonssamfunn?

Mission impossible

Journalister er supermennesker. Det er min konklusjon etter 6 ukers intensiv journalistutdanning. For selv om jeg trodde jeg skulle lære noe om journalistikk, har jeg heller lært hvor mye jeg har igjen å lære før jeg kan bli en god journalist.

Det grunnleggende:

En journalist må
- være god i norsk (rettskriving og grammatikk er en ting, i tillegg er det viktig å kunne skrive enkelt, forståelig, engasjerende og presist)
- kunne etikk
- kunne kildekritikk
- ha god samfunnsforståelse og samfunnskunnskap
- ha god allmennkunnskap
- ha god formidlingsevne
- kunne sette seg inn i kompliserte saker på kort tid
- og i tillegg kunne formidle kompliserte saker på en enkel måte
- kunne offentlighetsloven ut og inn
- kunne lytte, notere og stille oppfølgingsspørsmål samtidig (tre ting på en gang – rart at det finnes mannlige journalister…?)
- ha masse arbeidserfaring
- og selvfølgelig være selvstendig, uavhengig og kritisk, men også empatisk og engasjert
- være så objektiv og nøytral som mulig

Du trodde kanskje journalistikk var enkelt. Dette er bare begynnelsen.

I tillegg er det en fordel å
- kunne flere fremmedspråk (engelsk en selvfølge. tysk, fransk og spansk nesten obligatorisk. også kjekt å kunne arabisk, kinesisk, russisk, hindi og persisk. og gjerne noen til.)
- ha et fagområde du er ekspert på
- være god på politikk, næringsliv og utenrikspolitikk (særlig hvis du er jente)
- kunne være både bølle og pusekatt på en gang
- ha gode kontakter som du er akkurat passe venn med, så nært at du får god informasjon, men ikke så nært at dere er venner på facebook
- være kreativ
- være flermedial og takle både papir, nett, tv og radio, i tillegg til foto

Og ennå har jeg 1 år og 10 måneder igjen av utdanninga. Tenk så mye jeg rekker å lære at jeg ikke kan på den tiden!

Kanskje jeg føler meg klar for arbeidslivet om 30-40 år. Hvor lenge kan man egentlig få studielån?

Historietime

Hørt i køen på kaffebaren på Blindern, 15. mai 2007. Baristaen har spansk aksent, så jeg antar at han er spansk. Kunden har blå arbeidsbukse.

Barista: “Hvorfor feirer dere egentlig 17. mai? Var det 1814 eller 1804, eller hva var det egentlig?”

Kunden: “Du kan ikke spørre meg om det, jeg bare tømmer kumlokka her, jeg.”

Den "nye" journalistikken

Følgende utdrag er hentet fra pensumboka mi i journalistikk:

“Stadig flere redaksjoner legger ut egne hjemmesider på nettet og gjør seg derfor lett tilgjengelig for leserbrev og henvendelser.”

På tide med en oppdatering av pensum?

Blinderns to bud

Første bud: Du skal kun være med på aktiviteter som ser bra ut på CV’en.

Andre bud: Hvis det ikke ser bra ut på CV’en, må det være en aktivitet som innebærer øldrikking.

Aktiviteter som ser bra ut på CV’en OG innebærer øldrikking er å foretrekke.

Utdanningsparadokset

Jo mer jeg lærer, jo mer oppdager jeg at jeg ikke kan. Så jeg føler meg igrunn dummere og dummere jo lenger jeg kommer i utdannelsen. Det er mulig at jeg har blitt veldig klok, men det føles som om det motsatte har skjedd.

Jeg har snart en bachelorgrad, men føler meg dummere enn noensinne. Jeg har lært mye, men hver gang jeg lærer noe nytt oppdager jeg noe annet jeg også burde ha kunnet, men som jeg ikke kan. Det som jeg trodde var små hull i kunnskapen min, vokser og vokser og blir til slutt enorme kratre.

Derfor tror jeg dumme mennesker har det veldig bra. Hvertfall de som er så dumme at de ikke skjønner hvor dumme de er. For er du dum nok, tror du sikkert at du er klok. Og det må jo være en herlig følelse.

Men siden jeg føler at jeg blir dummere og dummere, så kommer jeg kanskje engang til det punktet da jeg føler meg så dum at jeg tror jeg er klok. Og da har nok det hele vært verdt det.

Siste Instagram-snapshots

 

Kategorier

Arkiv

Besøkende