Tisseturisme

Det er rart hvordan små ting som tilsynelatende er for spesielt interesserte, blir verdenskjente turistattraksjoner. Som for eksempel Sinnataggen. Selv om Vigelandsparken inneholder over 200 skulpturer, er det en liten, sinna gutt som står litt bortgjemt bak noen større skulpturer som er mest berømt. Jeg lurer veldig på hvordan det har blitt sånn.

I Brussel er det en liten gutt som tisser som er den største attraksjonen. Det vil si, rent fysisk er vel Manneken Pis en av de minste attraksjonene med sine beskjedne 61 cm, (mye mindre enn du tenker deg på forhånd) men det er her turistene flokker seg. Jeg vet det fordi jeg har gjort det selv.

Manneken Pis er egentlig ikke så mye å skryte av. Selv om det er mange teorier til hvorfor den lille gutten står og tisser. Noen mener at skulpturen ble gitt av en far som mistet sønnen sin i byen. Da innbyggerne hjalp han å finne ham, sto han og tisset på et hushjørne, og faren ble så glad at han sjenket byen et portrett av sønnen. En annen historie sier at gutten var en spion som tisset på en brennende lunte, og reddet Brussel fra et bombeangrep. Eller det kan bare være at skulptøren syns det var morsomt med en gutt som tisser.

Men det stopper ikke der. For siden Manneken Pis tiltrekker seg horder av turister, har Brussel sett sitt snitt til å tjene litt penger på tisseturisme. Tanken var vel at hvis en tissende statue ble en attraksjon, måtte vel andre tissende statuer fungere på samme måten. 1985 kom derfor Janneke Pis, det kvinnelige motstykket til Manneken.

I utgangspunktet er jeg ikke så veldig interessert i tissende statuer, men når man er i utlandet, er det lett å bli revet med. Hadde det bare vært en av dem, er det ikke sikkert at jeg hadde blitt like ivrig, men når du har sett en og vet at det finnes flere, har du ikke noe annet valg enn å oppspore de andre også. Jeg og samboer’n brukte flere forsøk før vi fant Janneke Pis. Den er mer bortgjemt enn Manneken og sikret bak et kraftig gitter. Når vi endelig fant den, syns vi egentlig at det var litt ekkel. Men er man tisseturist, så er man tisseturist. Og da vi fant ut at det var enda en tissestatue, hadde vi ikke noe annet valg enn å prøve å finne den siste også.

Når man har en gutt og ei jente som tisser, hva mangler man da? Jo, naturligvis en hund! Zinneke Pis er fra 1998 og står helt ubevoktet og tisser på et gatehjørne. Dette er tissestatuen for viderekommende, siden den er vanskeligst å finne, spesielt fordi du ikke kan følge en gjeng med andre turister som også er på vei dit. Hit kommer bare de virkelig dedikerte tisseturistene, selv om dette kanskje er den kuleste av de tre skulpturene.

Zinneke Pis er relativt ny, og det får opp håpet om at det i framtida kanskje kan komme flere nye tilvekster til Brussels tisseskulpturflora. Hva med en tissende hest? En tissende ku? En tissende rotte? Eller litt mer vågalt: En tissende mann?

En ting er i hvert fall sikkert: Når du er ferdig med denne runden, har du mest lyst til å finne en do.

Europa i miniatyr

København
Stockholm
Helsinki
Riga
Vilnius
Amsterdam
Irland
London
Berlin
Brussel
Paris

Frankrike

Madrid
Pisa
Venezia
Budapest
Romania

Linselus

Noen ganger befinner du deg plutselig i begivenhetenes sentrum ved en tilfeldighet. Som da jeg og samboer’n snubla over monteringen av et blomsterteppe på Grand Place i Brussel. Enda mer tilfeldig var det at vi fikk se et tv-innslag på TV Brussel på hotellrommet fra nettopp denne blomsterseansen, der vi helt uten hensikt hadde klart å snike oss med på bildet.

De veldig interesserte kan se hele innslaget på Youtube. Vi dukker opp rundt 1.21.

Kul tur

Jeg har den type familie som plutselig disponerer en buss. Jeg har den type familie som når den plutselig disponerer en buss, ikke spør: “Hva vi skal gjøre med den?”, men heller “Hvor skal vi reise?” Jeg har den type familie som ikke trenger å spørre om hvem som skal være med på bussen, for det er naturligvis alle som kan, uansett hvor ferden måtte gå.

Ferden gikk til Langedrag, med 17 stykker i en turbuss med plass til minst det dobbelte. Og vi så skog og svinger og elg og geiter. Og alle var naturligvis enige om at det hadde vært en fin tur.

Jeg har også den type familie, som etter å ha tilbragt 16 timer på busstur sammen, allikevel har fellesgrilling to dager etter. Og alle kommer da også. Naturligvis.

Det er ofte opptatt på benkene.

Pimp my goat.

Dagens sveis 1

Dagens sveis 2

Ville, men snille.

Kanskje ikke fullt så snille lenger, men definitivt ville.

Godvær i sikte.

Nødutgang for spretne småfolk.

Vi møtte Fritjoff.

Rev.

Dørvakt.

En fersking.

Stor pus.

Vaktelg.

10 i stil.

Norsk natur.

Omsorg.

Slapping.

Norwegian wood.

Noen kjendiser liker ikke oppmerksomhet fra publikum. Andre har eget skilt.

Det enkle er ofte det beste

Gjett hva de selger her!

Ice ice, baby

Før vi dro, så hørte vi alle historiene om konkurslandet. Mennesker protesterte i gatene, byggeprosjekter sto halvferdige og tomme og nordmenn ville helst konvertere Island til det 20. fylket i Norge. Island var konkurs og skyldte flere milliarder kroner til Storbritannia og Nederland, penger de ikke hadde lyst til å betale tilbake. Vi skulle til et land i dyp økonomisk krise, og vi forberedte oss på krisestemning.

Da vi landet på Keflavik, var det i ferd med å mørkne. Og på vei inn til Reykjavik kunne vi se kveldsmørket bre seg over slette på slette med skarpt og sort steinlandskap. Det var goldt, dystert og vulkansk, og selv om lavalandskapet ikke akkurat skyldtes den økonomiske krisen, var den dunkle stemningen med på å underbygge undergangsfølelsen mediene hadde prøvd å formidle til oss før vi dro. Det var plutselig ikke så vanskelig å forstå hvorfor mange islendinger tror på underjordiske skapninger som tusser, troll og alver.

Vi satt oss i bilen kl 10 neste morgen, og det var fremdeles mørkt ute. Med kurs mot Islands naturlige mirakler, Geysir og Gullfoss, stryrte vi bilen ut på endeløse landeveier uten en annen bil i sikte på flere mil. Sola begynte sakte å melde sin ankomst i horisonten, men det gikk så langsomt at himmelen glødet av utålmodighet. En drøy time senere gløttet den fram og forvandlet det grå landskapet til høstfarget gull. Det kalde og ugjestmilde var blitt vilt og vakkert, og lyset var ulikt noe annet; varmt, mykt og klart på en gang.

Vi så bokstavelig talt Island i et nytt lys.

Bildene gjør egentlig ord overflødig. For etter å ha sett kokende vann skyte 20 meter i været, latt huden mykne i mineralholdig vann, trålet Reykjaviks gater på jakt etter islandsk design og betraktet steinete strender, snødekte fjell, lekende hester og blikkstille vann fly forbi bilvinduet, var det lite som ga inntrykk av at dette var et land i krise. Det er mulig at finanskrisen har satt sine spor i islandsk økonomi, men den har heldigvis ikke klart å rokke ved det ville, vulkanske landskapet.

Og uansett hvor mye penger islendingene må betale tilbake, kan ingen ta fra dem det vakreste de har: Det fantastiske lyset.
island3

island1island2

Siste Instagram-snapshots

 

Kategorier

Arkiv

Besøkende