I morra stikker jeg og samboer’n over dammen en tur. I den anledning slår vi våre bloggende krefter sammen til en felles reiseblogg. Den finner dere her:
www.anerikke.com/reise
Håper vi ses der!
Jeg skjønner mer enn du Aner…
I morra stikker jeg og samboer’n over dammen en tur. I den anledning slår vi våre bloggende krefter sammen til en felles reiseblogg. Den finner dere her:
Håper vi ses der!
Posted in Reise
Finsk er helt gresk. Eller vi kan godt si at gresk er helt finsk. Jeg skjønner like lite av begge to.
Men finsk er kanskje hakket mer gresk enn gresk. Og ikke minst er det mye morsommere enn gresk, i hvert fall for oss som ikke skjønner et kvekk av hva som blir sagt. For ikke å snakke om hva som blir skrevet.
For det finske språket er fullt av ord som er komiske for oss med litt barnslig humor og skitten fantasi. Derfor er dette et innlegg med høy fnisefaktor. Ikke så veldig voksent, kanskje, men desto mer morsomt.
Du er herved advart.

Skal vi ta en tur på ku....fnis!

Har du lyst på en pi....fnis!

Øhh....fnis!

I Helsinki har minibankene navn. Det vil si, alle heter Otto. Så når du trenger kontanter, kan du feks si: "Jeg skal bare besøke Otto først." Jeg syns vi også skal finne navn til minibankene våre. Jeg foreslår Bob.

Hver gate har sitt dyr? Tydeligvis.
Neste bilde egner seg ikke for sarte sjeler, dyrevernere, små barn og måkeelskere.
Det gir et innblikk i en hard og brutal verden, livets sirkel, survival of the fittest, og ikke minst tegneserietriks du ikke trodde kunne skje i virkeligheten.
Men det er morsomt, selv om det er litt makabert.
Stakkars!
Men særlig mer spektakulær måte å dø på, skal du lete lenge etter!
Posted in Reise
Finland assosieres først og fremst med alkoholproblemer, sauna og finsk fjernsynsteater. Men det er mye mer enn det. I hvert fall er Helsinki det. Til tross for at det første som møtte oss i Finlands hovedstad var en god gammeldags fyllik, som måtte stoppe når han skulle hikke så han ikke skulle gå overende, var Helsinki først og fremst en god blanding av Skandinavia og Øst-Europa. Og finnene ser ut til å være glade i utepils, emo-rockere, design og poteter og sild. Og de har god kaffe og ålreit sjokolade. Lite å klage på, med andre ord.






















Det er rart hvordan små ting som tilsynelatende er for spesielt interesserte, blir verdenskjente turistattraksjoner. Som for eksempel Sinnataggen. Selv om Vigelandsparken inneholder over 200 skulpturer, er det en liten, sinna gutt som står litt bortgjemt bak noen større skulpturer som er mest berømt. Jeg lurer veldig på hvordan det har blitt sånn.
I Brussel er det en liten gutt som tisser som er den største attraksjonen. Det vil si, rent fysisk er vel Manneken Pis en av de minste attraksjonene med sine beskjedne 61 cm, (mye mindre enn du tenker deg på forhånd) men det er her turistene flokker seg. Jeg vet det fordi jeg har gjort det selv.
Manneken Pis er egentlig ikke så mye å skryte av. Selv om det er mange teorier til hvorfor den lille gutten står og tisser. Noen mener at skulpturen ble gitt av en far som mistet sønnen sin i byen. Da innbyggerne hjalp han å finne ham, sto han og tisset på et hushjørne, og faren ble så glad at han sjenket byen et portrett av sønnen. En annen historie sier at gutten var en spion som tisset på en brennende lunte, og reddet Brussel fra et bombeangrep. Eller det kan bare være at skulptøren syns det var morsomt med en gutt som tisser.

Men det stopper ikke der. For siden Manneken Pis tiltrekker seg horder av turister, har Brussel sett sitt snitt til å tjene litt penger på tisseturisme. Tanken var vel at hvis en tissende statue ble en attraksjon, måtte vel andre tissende statuer fungere på samme måten. 1985 kom derfor Janneke Pis, det kvinnelige motstykket til Manneken.
I utgangspunktet er jeg ikke så veldig interessert i tissende statuer, men når man er i utlandet, er det lett å bli revet med. Hadde det bare vært en av dem, er det ikke sikkert at jeg hadde blitt like ivrig, men når du har sett en og vet at det finnes flere, har du ikke noe annet valg enn å oppspore de andre også. Jeg og samboer’n brukte flere forsøk før vi fant Janneke Pis. Den er mer bortgjemt enn Manneken og sikret bak et kraftig gitter. Når vi endelig fant den, syns vi egentlig at det var litt ekkel. Men er man tisseturist, så er man tisseturist. Og da vi fant ut at det var enda en tissestatue, hadde vi ikke noe annet valg enn å prøve å finne den siste også.

Når man har en gutt og ei jente som tisser, hva mangler man da? Jo, naturligvis en hund! Zinneke Pis er fra 1998 og står helt ubevoktet og tisser på et gatehjørne. Dette er tissestatuen for viderekommende, siden den er vanskeligst å finne, spesielt fordi du ikke kan følge en gjeng med andre turister som også er på vei dit. Hit kommer bare de virkelig dedikerte tisseturistene, selv om dette kanskje er den kuleste av de tre skulpturene.
Zinneke Pis er relativt ny, og det får opp håpet om at det i framtida kanskje kan komme flere nye tilvekster til Brussels tisseskulpturflora. Hva med en tissende hest? En tissende ku? En tissende rotte? Eller litt mer vågalt: En tissende mann?

En ting er i hvert fall sikkert: Når du er ferdig med denne runden, har du mest lyst til å finne en do.
Posted in Reise
Siste kommentarer