Det verste med å flytte er ikke selve flyttingen. For vår del gikk transporteringen av flyttelasset unna på en dag. Det er heller ikke styret med å pakke alle tingene ned, for så å bruke dobbelt så lang tid på å pakke dem opp igjen.

Det verste er at du aldri blir ferdig med å flytte. At det fortsatt, fire måneder etter at vi bytta leilighet, er ting som ikke er i orden og som vi må fikse. Og ting vi må skaffe oss.

Gardinstenger, billedoppheng, knagger, vindusfolie og lamper. Det er mye man plutselig trenger som man aldri har tenkt på at man skulle behøve å skaffe seg. For ikke å snakke om møblene. For når du får flere kvadratmeter enn du pleide å ha, oppstår det gjerne noen hull du må fylle med møbler du ikke har.

Det koster ikke bare penger, men også tid og krefter. Etter at vi hadde venta fem uker på lenestolene vi hadde bestilt, var det på tide å få frakta dem hjem til leiligheten. Vi tenkte nemlig at vi skulle spare de 500 kronene det kostet for hjemkjøring og heller hente stolene selv – de var tross alt ikke så store.

Ikke det at vi har en bil som er stor nok til å transportere to lenestoler. Samboer’n kjørte derfor hjem til foreldrene og lånte bilen deres – det er jo tross alt bare 17 mil å kjøre – en vei.

Når du bestiller to lenestoler, tenker du jo at du bestiller to lenestoler og ikke en gigantisk lenestol, uansett om du vet at disse to lenestolene skal sendes fra Danmark. Men da samboer’n skulle hente stolene, lå de naturligvis i en stor pakke, som ikke gikk inn i den bilen vi trodde den kom til å gå inn i da vi trodde de kom som to stoler og ikke som en. Og det selv om vi la ned setene.

Heldigvis hadde vi ikke bare byttelånt vår lille bil med en litt større, vi hadde byttelånt vår hengerfesteløse bil med en bil med hengerfeste. Med andre ord var det bare å skaffe seg en henger. Samboer’n har en Oslo-onkel med henger, og det naturlige var da å spørre ham. Men hengeren hans var full av skrot, og vi hadde en to timers deadline på å få hentet stolene før lageret stengte, og hadde dermed ikke tid til å dumpe søppel først. Vi vurderte å leie en henger, men å leie en henger til 600 kroner når vi i utgangspunktet hadde latt være å bestille hjemkjøring for å spare 500 kroner, virket ganske idiotisk.

Det var da jeg kom på at Ikea har gratis utleiehengere. Du kan naturligvis ikke låne henger uten å kjøpe noe som trengs å fraktes på en henger, men siden vi allikevel hadde sett på en sovesofa vi hadde tenkt til å kjøpe, kunne vi jo bare kjøpe sofaen, låne henger og så kjøre og hente stolene. Innen halvannen time. Som sagt, så gjort. De femhundre kronene vi hadde tenkt til å spare, ble i stedet til nesten tre tusen kroner på en sovesofa.

Da vi kom tilbake til lageret for å hente stolene, med vår nyervervede Ikea-henger som også inneholdt en sovesofa som vi strengt tatt hadde fått plass til inni bilen,  var det en ny mann på jobb som skulle hjelpe oss.

- Jeg tror det er best å dele de, jeg, sa mannen, og med et lite snitt med kniven sin hadde han delt det som så ut som en stor og uhåndterlig lenestolklump, til to separate deler som helt sikkert hadde fått plass inne i bilen allikevel.

Det var nok meninga at vi skulle ha den sovesofaen.

Og da vi kjøpte tørketrommel denne uka, lånte vi både bil og henger av kjentfolk, heldigvis uten å måtte kjøpe noe mer enn den tørketrommelen vi skulle ha i utgangspunktet.

Men vi mangler fortsatt møblement til balkongen. Det er mulig vi bestiller hjemkjøring når vi skal skaffe oss det.