Noen ting virker håpløst gammeldagse. VHS-kasetter, svart-hvitt tv og hest og kjerre er vi liksom ferdige med for lenge siden. Vi har kommet på bedre tanker, utviklet oss videre og funnet på bedre løsninger. Og det neste vi kommer til å kvitte oss med, er antakeligvis knappen.

Jeg har begynt å bekymre meg for knappebestanden i det moderne samfunnet. Knappen er i sterk nedgang og står i fare for å bli utryddet. Nylig fikk jeg nemlig min første mobiltelefon uten knapper. Det vil si, den har teknisk sett fire knapper: Av/på-knappen, en hjem-knapp og to knapper til å regulere lyden, men den mangler knapper for de essensielle funksjonene en mobiltelefon skal ha: Tallknapper til å ringe med eller bokstavknapper til å sende tekstmeldinger med. Til gjengjeld har den en stor og fin skjerm der du kan trykke akkurat hvor du vil.

Og denne knappeutslettelsen har begynt å bre seg. Det er ikke vanskelig å finne både minibanker, billettautomater, fjernkontroller, lysbrytere eller komfyrer uten knapper. Og snart kommer Apples nyeste oppfinnelse: En datamaskin uten knapper, som sikkert vil bety den sikre død for knappen slik vi kjenner den i dag. Snart vil vi finne både heiser, vaskemaskiner, brusautomater og trekkspill uten knapper.

I framtida kan vi trykke akkurat hvor vi vil når vi vil, og trenger ikke la oss begrense av knappens avgrensede lille område. Pusseklutsalget vil gå til himmels, og fettede fingre vil bli umoderne som aldri før. Jeg spår heftige protestaksjoner fra Blindeforbundet og fra Foreningen for menn med store og klumpete fingre. Svømmeknappen vil bytte navn til svømmetrykkflaten, og uttrykket “knappe ressurser” vil bli byttet ut med “trykkfølsomme ressurser”. Og du kommer til å måtte tørke av alle blanke flater i hjemmet ditt etter at du har hatt besøk, fordi folk tror at alt som er blankt og flatt er en potensiell knapp som kan trykkes på.

Hva som vil skje med skjorteknappene, er derimot veldig usikkert.