AneRikke.com

Noen ganger må man kaste ting som er slitte. For eksempel sengetøy, håndklær eller t-skjorter det er hull i. Men det hender det finnes en annen løsning også.

– Det er hull i skjorta mi, jeg tror jeg må kaste den, pleier pappa å si.

– Gi den til meg, så kan jeg bruke den til filler, sier mamma da.

Og som sagt, så gjort.

Så da jeg skulle kaste et gammelt og hullete sengesett denne uka, kom jeg plutselig på denne lærdommen. Jeg kan jo bruke det til filler! Så jeg pakket ned sengesettet i en pose og la det på boden.

Men nå lurer jeg bare på en ting: Hva bruker man egentlig disse fillene til?

Den eneste gangen jeg har sett noen hjemme bruke noe jeg ville betegnet som filler, er når de pusser sølv eller polerer bilen. Jeg eier en sølvskje, og den ligger hjemme hos mamma og pappa, og jeg har aldri polert en bil i hele mitt liv. Med andre ord er jeg på utkikk etter nye bruksområder til fillene mine.

Gode forslag tas imot med takk, for det ville jo vært for gæærn’t at de bare skulle ligge der.

Før vi dro, så hørte vi alle historiene om konkurslandet. Mennesker protesterte i gatene, byggeprosjekter sto halvferdige og tomme og nordmenn ville helst konvertere Island til det 20. fylket i Norge. Island var konkurs og skyldte flere milliarder kroner til Storbritannia og Nederland, penger de ikke hadde lyst til å betale tilbake. Vi skulle til et land i dyp økonomisk krise, og vi forberedte oss på krisestemning.

Da vi landet på Keflavik, var det i ferd med å mørkne. Og på vei inn til Reykjavik kunne vi se kveldsmørket bre seg over slette på slette med skarpt og sort steinlandskap. Det var goldt, dystert og vulkansk, og selv om lavalandskapet ikke akkurat skyldtes den økonomiske krisen, var den dunkle stemningen med på å underbygge undergangsfølelsen mediene hadde prøvd å formidle til oss før vi dro. Det var plutselig ikke så vanskelig å forstå hvorfor mange islendinger tror på underjordiske skapninger som tusser, troll og alver.

Vi satt oss i bilen kl 10 neste morgen, og det var fremdeles mørkt ute. Med kurs mot Islands naturlige mirakler, Geysir og Gullfoss, stryrte vi bilen ut på endeløse landeveier uten en annen bil i sikte på flere mil. Sola begynte sakte å melde sin ankomst i horisonten, men det gikk så langsomt at himmelen glødet av utålmodighet. En drøy time senere gløttet den fram og forvandlet det grå landskapet til høstfarget gull. Det kalde og ugjestmilde var blitt vilt og vakkert, og lyset var ulikt noe annet; varmt, mykt og klart på en gang.

Vi så bokstavelig talt Island i et nytt lys.

Bildene gjør egentlig ord overflødig. For etter å ha sett kokende vann skyte 20 meter i været, latt huden mykne i mineralholdig vann, trålet Reykjaviks gater på jakt etter islandsk design og betraktet steinete strender, snødekte fjell, lekende hester og blikkstille vann fly forbi bilvinduet, var det lite som ga inntrykk av at dette var et land i krise. Det er mulig at finanskrisen har satt sine spor i islandsk økonomi, men den har heldigvis ikke klart å rokke ved det ville, vulkanske landskapet.

Og uansett hvor mye penger islendingene må betale tilbake, kan ingen ta fra dem det vakreste de har: Det fantastiske lyset.