Går det an å temme hjernen? Hjernen min er som et bibliotek uten bibliotekarer og katalogisering, eller et leksikon uten alfabetisk inndeling og stikkordsregister. Hjernen inneholder uendelig med informasjon, men den gir den ikke ut på oppfordring.

Jeg har lært utrolig mye gjennom skolekarrieren: Historiske årstall, hovedsteder i Afrika, biografien til norske forfattere og matteformler. Alt har blitt slukt i det store hjernesuget og er borte på ubestemt tid.

For mye av det finnes der inne et sted, det er bare umulig å få tak i det når du virkelig vil. Men når du plutselig er på jakt etter noe helt annet, så dukker det opp igjen, akkurat som om det skulle ha vært der hele tiden, noe det antakelig også har vært, gjemt langt inne i det mørke hjernedypet. Mange av mine lagrede kunnskaper har tilsynelatende sitt eget passord som må trigges for at tankene skal poppe opp igjen, og passordene er merkelige ting som lukter, sanger, vitser og smaker. Å lære noe nytt er som å putte informasjonen i en sparebøsse med en kodelås du ikke er sikker på kombinasjonen til. Du får kanskje tak i den igjen, men det er usikkert om du klarer å knekke koden eller om du bare får pirket ut litt gjennom sprekken.

Jeg glemmer det jeg skal huske og husker det jeg helst vil glemme, og lurer på om det er meg det er noe gæærn’t med eller om Gud har en bisarr form for humor.

Er det for mye forlangt at hjernen skal være litt som google?