AneRikke.com

Romjula er stille. Rimfrost på jordene, lys på trærne, engler i vinduskarmen. Ribbe, kalkun og pinnekjøtt, julestrømpe, pels på tenna og pepperkaker og sjokolade langt oppover i halsen. Veksling mellom penkjole og joggedress. Tv-titting og brettspill, jeg sover halve dagen og rister av meg ribbefett på wii fit. Romjula er fin.

Men plutselig ligger jeg der, midt på natta, med hodet nedi doskåla og all julematen på retur. En søvnløs natt, to kilo ned i vekt, så mye at wii fit blir bekymra for helsa mi, selv om jeg har vært flink og fått lavere bmi. Med andre ord tom for det meste, inkludert energi og næring. Heldigvis forsvinner det like fort som det kom og etter en dag på sofaen er tilstanden i ferd med å normalisere seg.

Men når det første skal være så gæærn’t, var timingen ganske god. For selv om immunforsvaret gjerne tar ferie i ferien, klarte den å styre unna alle helligdagene.

Og nå står heldigvis nyttårshelga for tur, med store muligheter for å ta igjen næringstapet.

For mange handler julaften om Tre nøtter til Askepott og Disneys julekavalkade, om julestrømper, riskrem og sprø ribbesvor og om julegaver, juletre og julekaker.

Heldigvis handler julaften om alt det, og mye mer.

Hvorfor jeg er så glad hver julekveld? For da ble Jesus født.

Jeg ønsker alle en gledelig og fredelig julehøytid!

Jula er tradisjon. Vi henger opp den samme julepynten som vi alltid har hengt opp, på det samme stedet den alltid har hengt. Vi spiser den samme maten som vi alltid har spist, og lager den som vi alltid har laget den. Vi ser de samme tv-programmene som vi alltid har sett, på de samme tidspunktene som vi så dem i fjor, og året før det igjen, og året før det igjen.

Same procedure as last year.

Og en av de største tradisjonene er en liten film om en senil grevinne og en full hovmester. Det er egentlig ganske trist at hele Norge flokker seg rundt et fyllekalas hver lillejulaften, uansett hvor artig det er at han snubler i tigerskinnet og drikker av blomstervasen. Jeg vet at mange barn ler av den fulle hovmesteren, men at mange barn også har en egen privat hovmester hjemme i stua hver jul. Han ler de ikke like mye av. Allikevel er Grevinnen og hovmesteren et av årets mest sette programmer.

Same procedure as every year.

Det ble ingen hvit jul på Herum i år, men det ble ingen hvit jul for hovmesteren heller. I det virkelige liv var hovmester James, eller Freddy Frinton som han egentlig het, en totalavholdsmann som livnærte seg av å spille fulle menn. Han visste nok ikke at fyllestuntet hans ironisk nok får hele Norges befolkning i julestemning år etter år. Jeg har heldigvis kun opplevd hovmesterjul på tv-skjermen, men jeg føler med dem som også opplever det live i sin egen stue. For når mor eller far leker hovmester på selveste julaften, er det ikke så lett å være barn. Det er noe å tenke på for voksne som bare skal kose seg litt ekstra fordi det er jul.

For hvis man vil, går det heldigvis an å skape nye tradisjoner.

Det er mulig at julenissen bor på Nordpolen, men jeg vet hvor han ferierer. I California, naturligvis!

Hvis alt går som i fjor, har du følgende å se fram til i høytiden som ligger foran oss. Jeg presenterer jula i kilo:

• Du vil kjøpe en kilo julepynt.
• Du kommer til å spise 6 kilo klementiner (minus det du har spist hittil i år, men er du som meg, spiser du svært få klementiner når det ikke er desember)
• Til sammen kommer vi til å spise 324 tonn, det vil si 324 000 kilo, julenøtter.
• For ikke å snakke om de 5 000 tonna svinekjøtt vi skal gomle i oss. Det blir i overkant av en kilo per nordmann. (Hvis du har problemer med tilberedinga, kan du forresten ringe ribbetelefonen, den offisielle nødtelefonen for svidd svor.)
• Barna dine vil få 10 kilo leker til jul.
• Og er du heldig, eventuelt uheldig, får du samme julegave som Milanos gamle og fattige, nemlig 40 kilo russisk kaviar.

Årets julegris i TA, Sylte, veide forresten 103,026 kilo. Jeg veier nok litt over halvparten, men hvor mye jeg kommer til å veie etter jul, gjenstår å se…

Ting jeg lurer på når jeg synger julesanger:

- Hvorfor er Harald Eia med i “Jeg synger julekvad”? Er det et pr-stunt i regi av Hans Tore Bjerkaas?
- Hvorfor synger the herald angels hark? Er de forkjøla? Eller harker de av andre grunner?
- Hvilke instrumenter spiller medlemmene i fuggelbandet?
- Hvem er de ti som gleder seg i Jerusalem? Hvorfor gleder ikke resten seg?
- Hvordan kan man være fattig hvis man sitter i lønn? Betyr det at jomfru Maria var lavtlønnet?
- Hvordan kan man fly med paradisgrønt? Vil det bli det nye transportmiddelet i framtida?
- Hvorfor bor Jordmor-Matja på taket? Er hun gift med Karlson?
- Hvorfor stod Josef og lo? En jomfrufødsel midt på natta i en stall kunne vel umulig være noe å le av?
- Hvordan kan man vite at Jesusbarnet ble lagd i et krybberom? Var ikke Maria jomfru allikevel?

Jeg er sykelig nysgjerrig og prøver nesten alt som er nytt på matfronten, og kanskje spesielt i godterihyllene. Det er mye jeg vet er vondt allerede før jeg har smakt det, som for eksempel Pepsi Max med capuccinosmak, men jeg klarer likevel ikke å la vær å smake. Jeg kan jo ikke være helt sikker før jeg har prøvd.

Så da Tine lanserte sin nye sesongyoghurt med fire ulike julesmaker, var jeg ikke sein med å smake. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg i utgangspunktet var skeptisk, men at enkelte smaker overrasket meg. Og her kommer anmeldelsene av årets juleyoghurt, i beste “hei, det er jul og vi tester alt som har med jul å gjøre, om det er marsipan eller øl, i forbrukerjournalistikkens navn”-stil. Og for å være ekstra tabloid, så slenger jeg på noen terningkast. (De ulike smaksvariantene er gjengitt i kronologisk rekkefølge, etter når jeg smakte på dem. De er testet på ulike dager.)

Ingefær:
Jeg kjenner at jeg er skeptisk allerede før jeg smaker, og det viser seg å være berettiget. Ved første skje virker yoghurten ganske grei, men det er helt til du tygger på en av de små bitene den inneholder. Da får du et ingefærsjokk som absolutt ikke harmonerer med den behagelige yoghurtsmaken. Dette er rett og slett grusomt! Yoghurt og ingefær hører på ingen måte sammen. Etter to skjeer går resten i søpla.
Terningkast 1

Gløgg:
Her er jeg om mulig enda mer skeptisk enn ved ingefærvarianten. Gløgg er jo godt, men passer det sammen med yoghurt? Det viser seg at gløggyoghurten overrasker. Den første overraskelsen er at det faktisk smaker gløgg. Den andre overraskelsen er at yoghurt med gløggsmak faktisk smaker godt. Og den tredje overraskelsen er at det som smaker aller best, er rosinene som finnes i yoghurten. Rosiner i yoghurten er en skikkelig hit! Så selv om det er litt merkelig at yoghurten faktisk smaker gløgg, så er denne yoghurten ganske god.
Terningkast 4

Rom og rosin:
Siden den forrige yoghurten med rosin var en stor suksess, er forventningene til denne ganske høye. Men neida, rosiner i yoghurt er ikke noe automatisk suksesskriterium. For denne yoghurten smaker faktisk alkohol. Og litt alkoholyoghurt på morrakvisten er en litt rar start på dagen. Så til tross for rosinene, så klarer jeg ikke å spise opp denne heller.
Terningkast 2

Fiken:
Jeg forbinder fiken med noe tørka, brune greier som jeg syns smakte rart i barndommen. Derfor har jeg ikke veldig høye forventninger til denne smaksvarianten heller. Men så feil kan man ta. For fikenyoghurt viser seg å være kjempegodt. Det kan kanskje minne litt om sviskeyoghurt i smaken, og fiken er utvilsomt noe som harmonerer godt med yoghurtsmaken. Yoghurten har kanskje ikke noen typisk julesmak, og det trekker jo litt ned når det er et juleprodukt. Men dette er en yoghurt som like god året rundt.
Terningkast 5

Yoghurt med fikensmak utropes herved til testvinner. Kanskje dere skal vurdere å legge den inn i det faste sortimentet, Tine?

I år tenkte jeg at jeg skulle være fornuftig. Jeg tenkte at jeg skulle være fornuftig og innse at jeg har blitt voksen. Og som voksen syns jeg egentlig at det er på tide å slutte å få julestrømpe.

For jeg har jo ikke trodd på julenissen på en evighet (i den grad jeg noensinne har trodd på nissen) og godteri får jeg jo nok av i jula uansett. Og selv om jeg har søte juleminner fra det året jeg mest av alt ønsket meg en tromme til jul og våknet opp julaften morgen og fant en tromme i strømpa, så hadde jeg faktisk i år bestemt meg for å fortelle nissen (også kjent som mamma) at jeg ikke trengte å få julestrømpe lenger.

Men så kom jeg over den fineste julestrømpa jeg noensinne har sett. Stripete, strikket og fargerik, og den var til og med på salg. Og da klarte jeg ikke å styre meg. Så nå har jeg ny julestrømpe og litt blandede følelser med hensyn til om jeg skal ønske meg noe i den.

Men det er jo litt synd å la strømpa henge tom hele jula. Så kjære “julenissen”: Det er ikke så nøye med det godteriet, men et julehefte i strømpa hadde vært koselig. Aller mest har jeg lyst på Donald-heftet til Carl Barks.
Og til neste år skal jeg vurdere å slutte på ordentlig.

Vil ungene helst bytte ut Fido med en nakenhund? ICA har julegaven som gjør det mulig: