AneRikke.com

Jeg har endelig tatt påskeferie. Det har immunforsvaret mitt også.

Kroppen er tydeligvis et finurlig system. I det siste har min begynt å stille seg selv inn i et uønsket feriemodus, som går ut på at den i feriene slipper til alle ulumskheter som den vanligvis blokkerer. Med andre ord er det fritt fram for alle sykdommer når det er ferie.

Det samme skjedde nemlig i jula. Så fort kroppen gjør et ørlite tegn på å slappe av, tar basseluskene overhånd. Immunforsvaret er på ferie, her er det fest!

Men kroppen er jo ganske smart også. Jeg har nemlig ikke tid til å bli syk utenfor feriesesongen. Å bli syk utenfor feriesesongen, eller sykesesongen om du vil, betyr et lass med ekstraarbeid. På mitt studie må alle obligatoriske oppgaver leveres inn, og sykdom er ingen gyldig unnskyldning. Det er forresten ingen gyldige grunner for å ikke levere oppgavene, jeg tror ikke engang det hjelper å dø. Siden oppgavene kommer på løpende bånd, betyr det at du får flere oppgaver samtidig dersom du skulle være så uheldig å bli syk. Og flere oppgaver samtidig, med stramme deadliner og høye arbeidskrav, kan føre til at du jobber til du blir sliten, kanskje så sliten at du blir syk. Og da er du tilbake til start og kommer til å bli enda sykere neste gang, fordi du da må ta igjen enda flere oppgaver. En rimelig ond sirkel, med andre ord.

Derfor er jeg glad at kroppen min er såpass smart at den skjønner at hvis den noen gang skal orke å bli syk, så må det være nå. Og så hardt som immunforsvaret jobber resten av året, så fortjener det litt ferie det også.

Sykdom er ikke noe jeg prioriterer i hverdagen. Nå skal det bli deilig å få ferie, så jeg for en gangs skyld har tid til å bli littegranne dausjuk.

Hvor ligger egentlig Brevik? I Porsgrunn kommune? I nærheten av Skien?

MAGASINET har skjønt det. Brevik ligger naturligvis utenfor Bamble!

Endelig en journalist som har geografikunnskapene i orden.

Jeg har lest en magasinartikkel og funnet ut at jeg er syk. Nesten døden nær, tror jeg.

For det jeg trodde var uskyldige plager, viser seg å være symptomer på at noe er alvorlig galt. For det første viser kroppen min tegn på matintoleranse. Jeg er ganske sikker på at jeg mangler omega-3. Vitaminer og mineraler også. Jeg har symptomer på dehydrering, dårlig blodsirkulasjon, dårlig søvn og opphoping av avfallsstoffer. Væskeinntaket mitt er for lavt. Og mine hvitprikkede negler kan visst være et tegn på skrumplever. I tillegg er jeg stressa.

Ganske dårlig stelt, med andre ord.

Også jeg som følte meg så bra.

Så feil kan man visst ta.