Nissenytt

I går traff jeg julenissen. Og julenissen nummer 2.

Ikke nok med at sjokket over at det faktisk finnes to julenisser var stort, julenissen hadde flere hemmeligheter på lur.

For det første snakket han tysk, noe den norske nissehjelperen omtalte som “ekte nordpolsk”. Jasså, så de snakker tysk på Nordpolen? Hvorfor lærte vi aldri det i geografitimene på barneskolen?

Julenissen har også litt problemer med å skille høytidene fra hverandre. Derfor spilte han “Deg være ære”, noe jeg er rimelig sikker på at er en påskesalme.

Når begynte forresten nissen å spille lirekasse?

Dessuten tror jeg at julenissen er John Fredriksens ukjente bror. Det forklarer vel hvordan han har råd til alle julegavene…

Fytti grisen!

I dag nådde min journalistkarriere sitt foreløpige høydepunkt. Jeg har møtt verdens største marsipangris!

700 kilo mandelmasse i svineform – den var rett og slett grisestor. Svinaktig svær!

Grisen er fraktet med lastebil fra Trondheim. Uten grisekjøring selvfølgelig, sjåføren hadde ikke kjørt som et svin. Han var for øvrig grisefornøyd med å ha fått den hel fram til Oslo. Den kommer tross alt fra grisgrente strøk.

9. desember skal den slaktes og deles ut til publikum på Folkemuseet. De som får smake har griseflaks. Jeg tror den er svinaktig god. Det blir nok mange fornøyde tryner på Folkemuseet den dagen. La oss håpe at publikum ikke griser for mye. De risikerer jo at stedet ser ut som en svinesti når grisen er spist opp.


Hvordan i all verden skal noe kunne toppe dette, rent ordspillsmessig?

Definisjonen på god tv

I følge Olav Njåstads “TV-journalistikk” er en god tv-reportasje en 1990-åring som må bo på badet på aldershjemmet. En 1990-åring som bor på enerom er kanskje ikke oppsiktsvekkende nok i dagens sensasjonssamfunn?

Materialisten 2007

Egentlig blir jeg litt depressiv når jeg finner ut at jeg faktisk fikk absolutt alt jeg ønsket meg til jul i fjor, bortsett fra en rist. Jeg har det altfor godt og burde egentlig vært fritatt fra å få julegaver. Jeg har alt jeg trenger og vel så det.

Men så er jeg jo egoistisk og materialistisk i år også. Så her har dere ønskelista, hvis dere føler dere presset til å kjøpe noe til meg. (Men det jeg egentlig ønsker meg, er dette)

(Oppdateringer kan forekomme)

Idealisten 2007

Dette er det jeg egentlig ønsker meg til jul:

  • 48 timer i døgnet, 8 dager i uka
  • et sunnere kosthold
  • mer kunnskap
  • bedre kondis
  • lyst til å vaske leiligheten
  • bedre tid om morra’n
  • mer jobberfaring
  • flytende spansk og fransk
  • mer søvn
  • større selvdisiplin
  • bedre tid til familie og venner
  • en ryddigere leilighet
  • fine opplevelser
  • en mer klimavennlig livsstil
  • et uanstrengt forhold til telefonen
  • bedre notatteknikk
  • bedre retningssans
  • større interesse for politikk og næringsliv
  • mer overskudd
  • bedre konsentrasjon
  • fred på jord

(Hvis du faktisk har tenkt til å kjøpe noe og syns dette var i overkant svulstig, så ligger materialisten her.)

That’s what friends are for…

Et sikkert tegn på at “venner” er ganske relativt begrep på facebook er at jeg stadig får invitasjoner om å være med å støtte saken “vekk med NRK-lisensen”.

Slankeshampo

Hvor mange kalorier er det i shampo?

Tydeligvis litt for litt for mange. For her er den fabelaktige nyheten fra Elvital: Nutri Gloss Light!


Ikke noe vits i å lukke kjeften når dere dusjer lengre, jenter!

Siste Instagram-snapshots

 

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Besøkende