AneRikke.com

I går traff jeg julenissen. Og julenissen nummer 2.

Ikke nok med at sjokket over at det faktisk finnes to julenisser var stort, julenissen hadde flere hemmeligheter på lur.

For det første snakket han tysk, noe den norske nissehjelperen omtalte som “ekte nordpolsk”. Jasså, så de snakker tysk på Nordpolen? Hvorfor lærte vi aldri det i geografitimene på barneskolen?

Julenissen har også litt problemer med å skille høytidene fra hverandre. Derfor spilte han “Deg være ære”, noe jeg er rimelig sikker på at er en påskesalme.

Når begynte forresten nissen å spille lirekasse?

Dessuten tror jeg at julenissen er John Fredriksens ukjente bror. Det forklarer vel hvordan han har råd til alle julegavene…

I dag nådde min journalistkarriere sitt foreløpige høydepunkt. Jeg har møtt verdens største marsipangris!

700 kilo mandelmasse i svineform – den var rett og slett grisestor. Svinaktig svær!

Grisen er fraktet med lastebil fra Trondheim. Uten grisekjøring selvfølgelig, sjåføren hadde ikke kjørt som et svin. Han var for øvrig grisefornøyd med å ha fått den hel fram til Oslo. Den kommer tross alt fra grisgrente strøk.

9. desember skal den slaktes og deles ut til publikum på Folkemuseet. De som får smake har griseflaks. Jeg tror den er svinaktig god. Det blir nok mange fornøyde tryner på Folkemuseet den dagen. La oss håpe at publikum ikke griser for mye. De risikerer jo at stedet ser ut som en svinesti når grisen er spist opp.

Hvordan i all verden skal noe kunne toppe dette, rent ordspillsmessig?

I følge Olav Njåstads “TV-journalistikk” er en god tv-reportasje en 1990-åring som må bo på badet på aldershjemmet. En 1990-åring som bor på enerom er kanskje ikke oppsiktsvekkende nok i dagens sensasjonssamfunn?

Egentlig blir jeg litt depressiv når jeg finner ut at jeg faktisk fikk absolutt alt jeg ønsket meg til jul i fjor, bortsett fra en rist. Jeg har det altfor godt og burde egentlig vært fritatt fra å få julegaver. Jeg har alt jeg trenger og vel så det.

Men så er jeg jo egoistisk og materialistisk i år også. Så her har dere ønskelista, hvis dere føler dere presset til å kjøpe noe til meg. (Men det jeg egentlig ønsker meg, er dette)

• Nintendo Wii
• The Legend of Zelda: Twilight Princess (forutsetter igrunn at ønske nr 1 blir innfridd)
• Super Mario Galaxy (se forrige parantes)
• Griffin iTalk eller Belkin TuneTalk Stereo-mikrofon
• Stelton kaffekanne (brun eller sort med turkis prikk)
• Rosedahl Grand Cru-serien
• Ting fra Eva Solo
• Ting fra Alessi
• Ting fra Koziol
• Pixar & Disney dvd-boks
• Pixar & Disneys kortfilmer på dvd
• Oppvaskhåndklær i friske farger
• En rist til å legge nystekte kaker på
• Håndklær
• En matboks som har plass til doble kvadratiske sandwichskiver
• Tøffelknesokker fra Accessorize (slike eller lignende)
• Bøker
• Salatklype
• Lonely Planet-bøkene: New York City, San Fransisco og Los Angeles & Southern California (Evt TimeOuts bøker om samme reisemål)
• Kjøleskapspoesi
• Hårføner
• Det var en gang…livet
• Fatboy (som ikke har noenting med tjukke gutter å gjøre…)
• En fødselsdagsbok med hele slekta ferdig oppført
• Ullstrømpebukse
• En frittstående varmovn som kan stå på om natta uten at Joakim er livredd for at det skal begynne å brenne
• Boller til blanding og servering (mellomstore eller mellomsmå, plast eller glass)
• Geiter, griser, esel, myggnetting, utedo eller andre gaver som forandrer verden
• Noe spennende, originalt, morsomt eller nyttig

(Oppdateringer kan forekomme)

Dette er det jeg egentlig ønsker meg til jul:

• 48 timer i døgnet, 8 dager i uka
• et sunnere kosthold
• mer kunnskap
• bedre kondis
• lyst til å vaske leiligheten
• bedre tid om morra’n
• mer jobberfaring
• flytende spansk og fransk
• mer søvn
• større selvdisiplin
• bedre tid til familie og venner
• en ryddigere leilighet
• fine opplevelser
• en mer klimavennlig livsstil
• et uanstrengt forhold til telefonen
• bedre notatteknikk
• bedre retningssans
• større interesse for politikk og næringsliv
• mer overskudd
• bedre konsentrasjon
• fred på jord

(Hvis du faktisk har tenkt til å kjøpe noe og syns dette var i overkant svulstig, så ligger materialisten her.)

Et sikkert tegn på at “venner” er ganske relativt begrep på facebook er at jeg stadig får invitasjoner om å være med å støtte saken “vekk med NRK-lisensen”.

Hvor mange kalorier er det i shampo?

Tydeligvis litt for litt for mange. For her er den fabelaktige nyheten fra Elvital: Nutri Gloss Light!

Ikke noe vits i å lukke kjeften når dere dusjer lengre, jenter!

Det står mye interessant i avisa. Noe av det mest underholdende jeg vet, er spalten “Foreningsnytt”, spesielt det som omhandler pensjonistforeninger.

Det er tre ting som er karakteristisk ved foreningsnytt:

1. Referentene bruker et usannsynlig passivt språk
2. Møtet starter alltid med en sang, et dikt, ord for dagen eller gjerne litt av alt
3. Det er alltid spesifisert hva slags mat som ble spist og at den var god

Dette er noen høydepunkter fra dagens foreningsnytt i TA:

“Lederen takket for informasjonen og overrakte konfekt.”

“Praten gikk lystig rundt bordene da vi spiste. I pausen ble det påtegning til Sverigetur.”

“Gerd takket for samværet og ønsket alle vell møtt til novembermøtet. Da blir det anledning til influensavaksine.”

“Frammøtet var stort. Referater og skriv måtte legges fram, og kontigenten ble diskutert. Etter hvert var alle enige om innbetaling og tidspunkt vedrørende saken.”

“En del tilbud om turer ble lest opp, men interessen var nå lik null.”

“Et tilbud om å komme å presentere seg har vi fått fra omsorgstjenesten.”

“Smørbrød, kaffe og hjemmebakte kaker ble så servert. Dette smakte godt og praten gikk og gode historier ble fortalt.”

“Det lå skriv på bordene med innbydelse om å være med og starte en revygruppe, et samarbeid mellom flere aktivitetssenter.”

“Vi fikk også besøk av to damer, den ene fjong og freidig, den andre mer forsagt.”

“Etter dette kom damene fra kjøkkenet med de gode snittene og kaffen sin, som smakte godt.”

“Signe Marthe var på plass med trimm, og hun fikk det til å riktig knake i stive ledd og sener. Dette må dere gjøre hver dag, sa hun.”

“Så var det kaffetid med snitter og åresalg til, begge gikk greit unna.”

For mer foreningsnytt, følg med i lokalavisa!

To år etter innflytting er restene etter salgsplakaten utenfor leiligheten fremdeles ikke fjernet…