AneRikke.com

Aftenposten melder i dag at det lov å si Oschlo. Det var på tide!

Med andre ord er dette en lykkelig dag for alle som er fulle, har munnen full av mat, lesper, har vært hos tannlegen eller rett og slett er sørøstlendinger, som meg selv. Frognerfruene kommer nok til å gråte seg i søvn i natt.

Den røde høytid nærmer seg med stormskritt, og i år har jeg bestemt meg for å flytte ønskelisten ut i cyberspace. Selv om jeg har alt jeg trenger og vel så det, våkner alltid materialisten i meg når desember nærmer seg. Dessuten har jeg prøvd å ikke ønske meg noe før, og da ender jeg bare opp med mye greier jeg hvertfall ikke trenger, siden jeg får julegaver uansett. Så her er årets ønskeliste, med beskjedne og ubeskjedne ønsker, for dere som føler at dere er i målgruppen for den. (Dere andre kan gjerne slutte lesningen nå, med mindre dere er like nysgjerrige som jeg ville ha vært.)

- Nintendo Wii
- kuskinn for gulvbruk
- en varm dyne
- Koss Portapro høretelefoner
- noen spennende/inspirerende/engasjerende bøker (så lenge det ikke er politiske biografier…)
- en manuell potetmoser
- vaffeljern (gjerne et sånt kombinert vaffel og toastjern med Disneymotiv!)
- flatskjerm-tv
- rist til å legge ferdigbakte kaker på
- en stor bakebolle
- en kokebok med oppskrifter på mat som er sånn passe enkel, billig og sunn (og god selvfølgelig!)
- snø til jul
- harde pakker
- myke pakker
- nyttige ting
- morsomme ting
- vi liker og har ting fra Eva Solo, Rosendahl, Alessi og Koziol, hvis noen lurte på det….
- eller gi pengene til noen som trenger de mer, som f.eks. Frelsesarmeen

Dessuten tror jeg Joakim ønsker oss et digitalt kompaktkamera. Men jeg har ikke peiling på hvilken merke eller modell han vil ha…

Også fred på jord selvfølgelig!

(oppdateringer kan komme…)

Helgens utflukt til London har fått meg til å sette ordentlig pris på Oslo. OK, så er kanskje London større, finere, morsommere, livligere, mer spennende, renere, kulere og mer urban enn Oslo, men Oslo er ihvertfall roligere.

London er nemlig et vepsebol av mennesker. Hvis du syns det er for mye mennesker på Karl Johan, har du ikke prøvd Oxford Street på en lørdag. Oslo City på siste søndag før jul er nesten som å være alene på Hardangervidda i forhold.

London er folksomt. Veldig folksomt. Du står i kø, går i kø, spiser i kø og shopper i kø. Oslo er herlig i forhold. Du kan faktisk slå ut handa på Karl Johan uten å meie ned 15 stykker. Og du kan stopppe i gata uten å lage kø. I Oslo har du intimsfæren i behold. Det har du ikke i London.

Jeg tror kanskje Norge er et av de landene i verden som har mest pusterom per innbygger. Vi nordmenn er vant til å ha litt rom rundt oss. Kanskje det er derfor andre folkeslag oppfatter oss som kalde og uhøflige. Jeg skal hvertfall slutte å la meg stresse av å gå på Karl Johan på lørdager. For det er rene ballsalen i forhold til Oxford Street. Så får jeg heller bare lære meg å leve med tiggere, prostiturerte, narkomane og de plagsomme gateselgerne.

Fram med de røde strømpene! Det har skjedd en feministisk revolusjon i NRK!

(Det er vel ikke tilfeldigvis 8. mars i dag…?)

Jeg googler. Både folk jeg kjenner og ting jeg er interessert i eller lurer på. I går googla jeg ordet “bambling”. Resultatet var hårreisende.

Det var ikke stamtreet til George Bambling fra Durham som var opprørende, selv om det er utrolig morsomt at det faktisk er noen som heter Bambling til etternavn. Det var mye sterkere kost jeg ble tvunget til å fordøye.

Det jeg fant tar jeg som en personlig fornærmelse. I følge en webside er nemlig ordet bambling et banneord! Ikke et skjellsord, ikke en fornærmelse, men et banneord på linje med akkarvagina, bananmisbruker, dinglepung og drøvtyggertiss, og andre desto grovere gloser. Og ikke nok med det. Til og med bamling faller under samme kategori!

Det er greit at noen ikke liker bamblinger. Det kan jeg leve med. Men at familien Bamle også skal få gjennomgå, synes jeg er langt over grensen. Jeg skulle gjerne likt å få vite motivasjonen bak denne påstanden.

Det er jo lov å håpe på at dette såkalte banneordet er skapt av George Bamblings bitre fiende. Men jeg har mine tvil. Derfor er det på tide at vi bamblinger (og ikke minst bamlinger!) går sammen mot å få slutt på denne diskrimineringen! Det er tydelig at verden leter etter nye hakkekyllinger nå som verken neger, same, jøde og homo er aksepterte skjellsord lenger. Å la raseriet sitt gå utover minoriteter syns jeg er feigt. Ta heller Porsgrunn eller Skien, de er mye større enn oss!

Vi sier utrolig mye dumt når vi er i matbutikken. Noen ganger skulle man tro at IQen måtte låses inn i tyverisikre skap før du trer inn i lokalet.

“Jasså, du er ute og handler?” (Nei, jeg bare går i butikken og ser på pølser og ost for moro skyld.)

“Ja, man må jo ha litt mat.” (Mat? Nei, det er vel ikke så viktig. Klarer meg fint uten det.)

“Skal du ha pose?” (Nei, jeg hadde i grunnen tenkt til å putte varer for 500 kroner i lomma.)

Første bud: Du skal kun være med på aktiviteter som ser bra ut på CV’en.

Andre bud: Hvis det ikke ser bra ut på CV’en, må det være en aktivitet som innebærer øldrikking.

Aktiviteter som ser bra ut på CV’en OG innebærer øldrikking er å foretrekke.

Ulempen med å flytte hjemmefra er at folk hjemme mister oversikten over hva du driver med. Det betyr at jeg blir overøst med de samme spørsmålene hver gang jeg viser meg innenfor Bambles grenser.

Her kommer derfor svarene på de vanligste spørsmålene, så har jeg noe å henvise til neste gang noen spør:

Nå bor jeg i Oslo, noe jeg har gjort i snart 2 og 1/2 år. Nei, jeg bor ikke på Carl Berner lengre, men på Torshov.

Jeg studerer på universitetet og nei, det er ikke journalistikk jeg studerer, men medievitenskap. Det er et treårig studium, et bachelorstudium, og det går an å ta master, noe som da er 5 år. Jeg er nå på tredje året, noe som betyr at jeg har en bachelorgrad i medievitenskap til våren. Nei, jeg blir ikke journalist, jeg blir i grunn ingenting, jeg får bare en bachelorgrad. Hva jeg kan bruke utdannelsen til vet jeg ikke enda, men jeg satser på at den kan brukes til litt av hvert.

Hva jeg skal gjøre neste år har jeg ikke bestemt meg for enda, men jeg vet at jeg skal studere mer og ikke begynne å jobbe med det første.

Ja, jeg er fortsatt sammen med Joakim, vi har nå bodd sammen i over ett år. Nei, vi har ingen umiddelbare planer om å gifte oss.

Ja, jeg jobber i NRK, som guide. Det betyr at jeg har alt fra barneskoleklasser til pensjonistgrupper på omvisning inne på NRK-huset og viser fram studioer ol. Ja, det er veldig interessant og ja, det er åpne omvisninger som interesserte bare kan møte opp og bli med på. Ja, jeg ser endel kjendiser, og nei, du blir ganske fort vant til det og da er det ikke så veldig stort å møte dem.

Skulle det være noe mer du lurer på, får du bare spørre!

Jo mer jeg lærer, jo mer oppdager jeg at jeg ikke kan. Så jeg føler meg igrunn dummere og dummere jo lenger jeg kommer i utdannelsen. Det er mulig at jeg har blitt veldig klok, men det føles som om det motsatte har skjedd.

Jeg har snart en bachelorgrad, men føler meg dummere enn noensinne. Jeg har lært mye, men hver gang jeg lærer noe nytt oppdager jeg noe annet jeg også burde ha kunnet, men som jeg ikke kan. Det som jeg trodde var små hull i kunnskapen min, vokser og vokser og blir til slutt enorme kratre.

Derfor tror jeg dumme mennesker har det veldig bra. Hvertfall de som er så dumme at de ikke skjønner hvor dumme de er. For er du dum nok, tror du sikkert at du er klok. Og det må jo være en herlig følelse.

Men siden jeg føler at jeg blir dummere og dummere, så kommer jeg kanskje engang til det punktet da jeg føler meg så dum at jeg tror jeg er klok. Og da har nok det hele vært verdt det.

Gamle menn som omgås små barn blir automatisk tussete. Sprøtt, men også litt søtt. Følgende observert på 20-bussen en helt vanlig onsdag. Navnene er oppdiktede. Hendelsen er ekte.

Mann, begynnelsen av sekstiårene, grått hår og skjegg, ikledd varmedress. Vi kaller han Hans.

Han holder ei jente, rundt halvannet år, i parkdress og snørrete. Vi kaller henne Guro.

Hans (synger): Nå må du ha gummibukse på. Trallala… Gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke gummibukse å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde gummibukse til jenten sin.
Hans (synger): Trallala… Gummibukse! (Synger gummibuksesangen en gang til) Guro må ha gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans: Nå må vi ha på vottene.
Hans (synger): Votter, votter, trallala! Guro må ha votter på.
Guro: Dæ! Ææ…
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke votter å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde votter til jenten sin.
Guro: Ææ…
Hans: Nå skal vi snart kjøre buss, Guro.
Hans (synger): Hjulene på bussen de går rundt og rundt. Rundt og rundt. Rundt og rundt.
Guro: Dæ!

Bussen kommer. Hans og Guro går inn på bussen. Etter en stund kjører bussen forbi skolehagen.

Guro: Dæ! Dæ!
Hans (synger): Der er skolehagen. Trallala, skolehagen, skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Ja, skolehagen. Trallala. Guro kjører fordi skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans: Snart er vi på Sagene. Der skal vi av.
Guro: Ææ….
Hans (synger): Sagene, Sagene. Trallala. Sagene. Guro skal av på Sagene.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Sagene, Sagene. Guro skal gå av bussen på Sagene.

Bussen stopper på Sagene, og Hans og Guro går av bussen.