Jeg skjønner mer enn du Aner…
Jeg sakset følgende fra Dagbladet.no i dag:
Det er selvfølgelig veldig smigrende, men jeg må nok skuffe dere, norske menn! Mitt rom er ikke åpent for flere menn, jeg er veldig fornøyd med det eksemplaret jeg har. Så med mindre mor og far har begynt å leie ut rommet mitt hjemme, blir det nok bare med drømmen…
Posted in Meningsløst
Langhårede jenter er som kjent feminine, søte og pene. Korthårede jenter er enten middelaldrende (da heter det vel strengt tatt damer), franske eller lesbiske. Det er ihvertfall det alle tror. Men unge damer med kort hår har en annen ting til felles: De er morsomme! Det betyr ikke at langhårede jenter ikke kan få deg til å le, bare at korthårede klarer det oftere (kanskje fordi de bruker mindre energi på å være pene…?) (Jeg mener ikke her at korthårede jenter ikke kan være pene, bare at langhårede jenter lettere blir sett på som pene av de motsatte kjønn. Det er ihvertfall min erfaring.)
Noen levende eksempler på morsomme, korthårede jenter:
Siden jeg er en korthåret jente (som ikke er lesbisk, fransk eller middelaldrende) kan jeg ikke annet enn å trekke følgende konklusjon: Jeg er morsom! Og det er i grunn det jeg har mistenkt hele tida…
Posted in Meningsløst
Jeg er lettlurt. Jeg tror på reklame. Å tro på reklame er ikke lurt. Ergo er jeg ikke bare lettlurt, men også dum.
Eva Longoria reklamerer for hårfargen L’Oreal Couleur Experte. Den er ikke bare fantastisk, slik som alle andre hårfarger er, den er helt makeløs. Her får du nemlig en multi-tone hårfarge, som gir deg et strålende hår i ulike fargenyanser. Alt dette hjemme i din egen stue. I tillegg blir du like heit som Eva Longoria. Det var i hvertfall det jeg leste ut av reklamen.
Siden jeg ikke bare er lettlurt, men også nysgjerrig, måtte dette prøves. Naiv som jeg er, så jeg for meg en ny tilværelse som heit sexbombe a’la miss Longoria. Og håret mitt ble både glansfullt og flerfarget, men kanskje ikke like lekkert som på pakka…
- Helt grusomt, sier min bedre halvdel. En snill venninne sier at det er kult og at hun trodde jeg hadde gjort det hos frisøren. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Jeg syns det ser annerledes ut, litt som en rype som prøver å gjemme seg i høstfjellet (og da mener jeg ikke rype i betydningen Eva Longoria, men heller en rype i jaktsesongen.)
Moralen er at det ikke er lurt å la seg lure (ganske åpenbart, ikke sant?). Jeg er herved en vandrende reklameplakat for det. Og L’Oreals slagord har nå fått en ny mening for meg…
Posted in Ego
Scenario 1:
Sted: 20-bussen
Tid: Midt på dagen
Passasjerer: Enkelte skoleungdom med ryggsekk, gamle damer med trillebag, middelaldrende med plastposer fulle av mat. Alle er kledd i hverdagsklær.
Scenario 2:
Sted: 20-bussen
Tid: I åttetida lørdag kveld
Passasjerer: Unge mennesker i 20-åra som er pynta og fine. Samtlige bærer en plastpose. Den inneholder ikke mat. Derimot klirrer den på mistenkelig vis.
Spørsmålet her er: Hvorfor driver alle unge og bærer på grelle plastposer fra Kiwi når de er pynta og fine en lørdagskveld? Hvorfor ser jeg aldri noen mellom 20 og 30 med plastposer på dagtid? Og hva inneholder denne mystiske plastposen? Hvorfor klirrer den så? Og hvorfor egner dette innholdet seg kun etter mørkets frambrudd? Og hvorfor har ikke jeg en slik plastpose?
Spørsmålene er mange og ubesvarte. Er dette en internasjonal sammensvergelse? En hemmelig sekt? Et hemmelig forbund? Det som hvertfall er helt sikkert, er at det skjer mer i Oslo enn det vi vanlige folk vet om. Hvem disse menneskene er, hva de driver med og hvor de holder til, er til nå ukjent. Om plastposegjengen noen gang blir avslørt er umulig å si. Men det som er sikkert, er at de snart slår til igjen. På en buss nær deg…
Posted in Oslo
Jeg har endelig sett en Bollywood-film! Og selv om jeg ikke akkurat er frelst, er jeg i minste fascinert. Og til alle dere som lurer på om det er verdt å se en Bollywood-film skal jeg gi dere litt hjelp på veien.
Hvis du kjenner deg igjen på mer enn et av disse spørsmålene er du det perfekte Bollywoodseer:
Hvis du liker…
…sterke følelser
…hyppig bruk av vindmaskin, også innendørs
…menn som gråter masse
…über-dramatiske scener
…barske, men følsomme menn og smellvakre damer
…sang- og dansescener på usannsynlige locations (f.eks. pyramidene eller Frognerparken)
…sterke farger
…indisk-engelsk
…filmer som varer i over 3 timer
…drømmescener med sang og dans i stedet for sexscener (muligens med lett halskyssing)
…kjærlighetserklæringer i regnet
…ekstravagante locations og kostymer
…indisk musikk
…så er utvilsomt Bollywoodfilmer noe for deg!
Når det er sagt, så er Bollywoodfilmer er lettsette og underholdende. Litt som Hollywood, bare med dansing i stedet for sex. Så neste gang du har 3 1/2 time å slå i hjel, vet du hva du skal gjøre…
(Det bør kanskje understrekes at jeg kun har sett en film, og at jeg derfor ikke har noen bakgrunn til å trekke noen konklusjoner om Bollywoodfilmer generelt. Allikevel gjør jeg det. Ta det med en klype salt.)
Posted in Medier
Under dagens seminargruppe i kunsthistorie gjorde jeg noen observasjoner. På gruppa var det totalt 22 personer, med følgende kjønnsfordeling:
18 jenter
3 gutter
1 ubestemmelig (jeg tror kanskje det var en dame)
Det betyr at over 80% av gruppa er jenter. I tillegg så ligger gjennomsnittsalderen på guttene på rundt 45 år (en på 70 + to på rundt 30). Jeg trekker dermed følgende (vitenskapelig forankrede) konklusjoner:
Ingen gutter liker kunsthistorie. Hvis du er en gutt som liker kunsthistorie er du i tillfelle gammel. Gjennom historien er det en overvekt av mannlige kunstnere, mens i senere tid har kvinnene også kommet på banen. Det er muligens derfor kun gamle menn liker dette faget.
Det viser at det er med kunsthistorie som med så mye annet (som f.eks. krangling og sex): Kvinner liker teorien, menn liker praksis.
Posted in Studier
Jeg skal absolutt ikke si noe stygt om allmennkringkasteren, men jeg må innrømme at jeg ble litt betenkt da jeg så følgende spørsmål på nrk.no i dag:
“Har du noengang hatt lyst til å kle av Ivar Dyrhaug?”
Svaret er nei. Ikke i engang i mine verste mareritt. Og spørsmålet er i grunn ikke det verste. For dette spørsmålet blir nemlig presentert under vignetten “Barnas Beat for Beat”. De som har skrevet dette må dermed ha tenkt følgende: “Barn liker ikke musikken eller artistene i Beat for Beat. Det de er interessert i er derimot å se Ivar Dyrhaug naken.” Det er mange ting å si om denne vurderingen av barns interesser, men jeg overlater til leseren å trekke egne konklusjoner.
Dette er reklame for et finurlig spill der du kan kle opp Ivar i ymse kostymer. Ergo: Dette spillet handler ikke om å kle av Ivar Dyrhaug, men derimot om å kle på han. Og dermed ville vel det rette spørsmålet være: Har du noengang hatt lyst til å kle på Ivar Dyrhaug? Men i dagens seksualiserte samfunn ville vel ikke det vært sensasjonelt nok.
Det bør vel nevnes at å kle opp Ivar Dyrhaug med hundehalsbånd, Hank von Helvete-sminke, lærbukse og en oppreist langfinger med påskriften f**k all! er en uforglemmelig opplevelse du ikke får hver dag. Men dette spillet er vel heller mer passende for nyskilte og virile 50-åringer enn for sarte barnesinn. Jeg tror ikke min barndom ville vært den samme hvis mor og far hadde aktivisert meg ved å la meg kle på en halvnaken middelalderende programleder. Husk at barn er lett påvirkelige!
Og Ivar: Hvis du først skulle vise deg i trusa for hele Norge, kunne du vel investert i en ny og finere en?
Posted in Medier
Siste kommentarer