De fleste skrivende journalister ønsker å ha et godt språk. Være kreative. Skille seg ut. Jeg vet det fordi jeg er sånn sjøl.

Men noen ganger gjør ønsket om å være kreativ at man tyr til åpenbare klisjeer for å sprite opp språket. Og selv om tanken er god, hjelper det lite når uttrykket er dårlig.

Misforstå meg rett, jeg elsker ordspill. Men mens noen ordspill er geniale, er det andre som kun er banale. Og uttrykk blir som regel ikke bedre av at de repeteres i det uendelige.

Dette er min personlige liste over ni uttrykk som kanskje bør rykke ut av vokabularet. Jeg gjør i hvert fall mitt for å holde dem vekk fra mitt vokabular. (Hvis jeg noengang skulle glippe, må noen melde fra!) Tabloidene – jeg ser spesielt på dere.

9. «gå av stabelen» Betyr: å begynne

Denne stabelen alle mulig arrangementer går av, kommer sikkert fra et sted. Men de færreste vet hvor. At arrangementet begynner, starter eller åpner bør være godt nok. Ingen vits i å gjøre det vanskeligere enn det er.

8. «journ.anm.» Betyr: journalisten anmerker

Det kan virke som om det som står i avisene, har oppstått av seg selv. Men det står en journalist bak teksten som har gjort sine valg og utformet teksten slik vedkommende mener er best. Når denne journalisten plutselig føler behov for å bryte inn og anmerke noe i sin egen tekst, gir det et inntrykk av at teksten har skrevet seg selv. Men i de aller fleste tilfeller er det mulig å forklare ting uten å bruke paranteser.

Det er herved en utfordring til alle journ.anm.-elskende journalister: Skriv om og forklar på annen måte.

7. «Klinte til» Betyr: Kysset offentlig

Uttrykk med dobbelt betydning kan være ganske fiffige. Særlig når den ene betydningen har en viss seksuell undertone, og den andre betydningen betyr å gjøre noe med trøkk. Å skrive at «Kvinnen kysset mannen» høres ikke ut som noe betydningfullt, men med en gang noen kliner til blir det liksom litt mer svung over det hele.

Men at folk kysser hverandre, blir egentlig ikke særlig mer interessant av å pynte på ordene.

6. «Skinte om kapp med sola» Betyr: Var blid og sprudlende.

Se for deg følgende scenario: Du intervjuer en skikkelig gladgutt og har veldig lyst til å få frem i teksten at dette er en som smiler bredt hele tida. Du tenker at det blir litt for banalt å skrive det så enkelt, og leter derfor etter en fin metafor som kan formidle dette på en finurlig og poetisk måte. Og så skriver du at vedkommende skinte om kapp med sola.

En gang i tida var nok dette en original metafor. Den tida er dessverre forbi for lenge siden.

5. «Spenningen var til å ta og føle på.» Betyr: Spent stemning.

Når tok du sist på en spenning?

Tenkte meg det.

4. «Bopel» Betyr: Der vedkommende bor.

– Den mistenkte var på bopel, sier politiet. Eller: Han disponerte en bopel. Bopel? Hva skjedde med hjem, hus eller leilighet? Hva har du gjort i din bopel i det siste?

3. «Forskere slår alarm» Betyr: Noen har forsket på noe og kommet fram til at det kanskje kan være farlig.

Dagens forskere gjør ikke annet enn å slå alarm, hvis man skal tro det man leser i avisene (og det skal man jo). Det meste er farlig, faktisk så farlig at forskerne ikke kan nøye seg med å advare, de må slå alarm. Alarm, alarm! roper forskerne og hytter med neven og vifter med forskningsrapporten. Eller så sier de følgende: – Hvis du gjør slik og slik, så er det en litt større sannsynlighet enn ellers for at du kommer til å dø litt tidligere. Og det er jo som kjent forskermåten å si at de slår alarm på.

2. «puppesjokk/nakensjokk» Betyr: Noen har vist fram kroppsdeler som vanligvis er tildekket av klær, og tabloidene vil ha en unnskyldning for å skrive om det.

Når fikk du sist sjokk fordi du så en pupp eller en naken person? Når fikk du sist sjokk i det hele tatt? Det finnes vel knapt nok noe mindre sjokkerende i dagens samfunn enn avkledde mennesker, men journalister er som kjent sensitive sjeler som lar seg opprøre over det minste glimt av en brystvorte.

1. «Strutter av babylykke» Betyr: Gravid.

Antakeligvis verdens teiteste uttrykk. Ja, magen står rett ut, og dama er antakeligvis lykkelig for å ha en på vei, men jeg tviler på at noen andre enn tabloidene og sladrebladene ville brukt dette uttrykket i det daglige. Jeg ser for meg datteren som kommer hjem til sin mor og forteller henne siste nytt:

– Mamma, jeg må fortelle deg noe. Jeg strutter av babylykke.

Kjære tabloider: Slutt med det!