AneRikke.com

Etter noen dager i Amsterdam, en by med enten horer eller hasj på annethvert gatehjørne, skulle du tro at det å komme tilbake til Oslo ville være å returnere til roen og freden. Men det er i Oslo de merkelige tinga skjer, ikke i utlandet. Da samboer’n og jeg gikk en tur nedover mot sentrum i går, ble vi stoppet på gata av ei litt sliten dame som verken skulle spørre om småpenger eller veien.

Dame: Kan jeg spørre deg om noe?

Jeg: Ja…?

Dame: Kan jeg kjøpe solbrillene dine for hundre kroner?

Jeg: Nei.

Dame: Føkk ass!

Det er godt å være tilbake i Oslo.

Noen ganger befinner du deg plutselig i begivenhetenes sentrum ved en tilfeldighet. Som da jeg og samboer’n snubla over monteringen av et blomsterteppe på Grand Place i Brussel. Enda mer tilfeldig var det at vi fikk se et tv-innslag på TV Brussel på hotellrommet fra nettopp denne blomsterseansen, der vi helt uten hensikt hadde klart å snike oss med på bildet.

De veldig interesserte kan se hele innslaget på Youtube. Vi dukker opp rundt 1.21.

– Hva bruker dere for å ta bort flekker? Har dere prøvd den derre Vanish? spør en av damene.

– Ja, men jeg bruker heller BioTex, den er mye billigere, svarer en av de andre.

– Ja, den koster bare femogtyve kroner. Vanish koster over femti. Det er fryktelig dyrt, sier en tredje.

– Men den BioTexen virker veldig bra. Det er bare å spraye på flekken og hive klærne rett i maskinen, forteller en fjerde.

– Ja, så du søler du også, altså? Det er godt å høre at det ikke bare er meg.

Og sånn kan de tydeligvis fortsette diskusjonen lenge, de sju eldre damene som sitter samlet rundt kafébordet på et kjøpesenter i Drammen. Jeg sitter med ryggen til og kan ikke la være å lytte og la meg fascinere. Dette er mannefri sone, og samtaleemnene er definitivt hjemlige. Når flekkspraydiskusjonen er oppe og avgjort (konklusjon: BioTex-spray er like bra og mye billigere enn Vanish-spray), går samtalen over på kyllinggryter fra Toro.

– Har dere smakt den spanske kyllinggryta?

– Nei, den har jeg ikke smakt, men Bali kyllinggryte er helt nydelig!

– Ja, den skal jeg ha i kveld.

Rett foran meg sitter en gjeng med eldre menn, og selv om jeg ikke kan høre hva de snakker om, er jeg ganske sikker på at det ikke er flekkfjerningsspray og kyllinggryter. Likestillingen har kanskje kommet langt, men det er ikke alle steder den har rukket fram til ennå. Jeg kan ikke unngå å undre meg over hvordan samtalene hadde vært dersom kjønnsrollene hadde vært snudd på hodet. Hvis det var en gjeng med menn i søttiåra som satt der og disse hadde vært husfedre mens kona hadde gått på jobb, hva ville de snakket om da? Ville det vært de som diskuterte rengjøring og matlaging, eller ville de fortsatt vært mer opptatt av verktøy og vedlikehold?

Og hva vil min generasjon snakke om når vi sitter slik om femti år?  Vil jeg plutselig bli veldig opptatt av flekkfjerningsspray og kyllinggryter? Vil vi i det hele tatt sitte slik om femti år? Eller dør denne kjønnsdelingen ut med denne generasjonen?

Det er vel egentlig ikke noe å bekymre seg for. Om femti år har vi nok ikke råd til å bli pensjonister før vi er minst åtti.

iPhoto har en fiffig funksjon, nemlig ansiktsgjenkjenning. Det går ut på at du angir hvem et ansikt tilhører, og så viser iPhoto deg andre bilder der programmet finner igjen dette ansiktet (eller ansikter som ligner). Det er ganske kult og funker overraskende bra de fleste ganger. Men ikke alltid.

Jeg har nemlig klart å tagge en sau som dukket opp på et bilde. Her er sauen:

Og det er vel og bra, helt til programmet foreslår andre bilder der denne sauen visstnok også befinner seg.

Jeg føler meg fårete.

Hvis du drar på en stor paraply, begynner det ikke å regne.

Hvis du tar på deg skjørt og legger igjen jakka hjemme, forsvinner sola og det blir kaldt.

Har du full lommebok, finner du ingenting du har lyst til å kjøpe. Har du tom lommebok, har du lyst til å kjøpe alt.

Hvis du leter, finner du ingenting. Leter du ikke, finner du alt du lette etter tidligere.

Har du kjempelyst på sjokolade, har du det ikke liggende i kjøleskapet. Har du sjokolade liggende i kjøleskapet, har du ikke lyst på det.

Må du veldig tisse, finnes det ingen do i nærheten.

Har du lyst til å gå på kino, er det ingen gode filmer som går. Går det noen gode filmer, er de utsolgt.

Er du pratesjuk, er det ingen hjemme.

Blir du bedt med på noe gøy, er du opptatt. Blir du bedt på noe du ikke har lyst til å gå på, er du ledig og har ingen unnskyldning for å ikke gå.

Har du tatt med deg kamera, er det ingenting å fotografere. Lar du kameraet ligge hjemme, dukker motivene opp overalt.

Har du lyst til å blogge, har du ikke noe å skrive om.

Så jeg tar med paraply når jeg har lyst på sol. Og jeg tar alltid med jakke, så jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å trenge den.

Jeg later alltid som om jeg ikke skal ha noe når jeg skal ut og handle. Og jeg prøver å ikke rote bort ting, så jeg slipper å rydde.

Jeg har sjokolade i kjøleskapet, i tilfelle jeg får lyst på litt allikevel. Og jeg tisser når det finnes en do i nærheten.

Skal jeg på kino, kjøper jeg billetter på nettet. Er jeg alene hjemme, ser jeg på tv og surfer på nettet til jeg ikke er det lenger.

Dukker det opp noe jeg må ta bilde av, bruker jeg mobilen.

Og jeg blogger selv om jeg ikke har noe å skrive om.

Jeg har den type familie som plutselig disponerer en buss. Jeg har den type familie som når den plutselig disponerer en buss, ikke spør: “Hva vi skal gjøre med den?”, men heller “Hvor skal vi reise?” Jeg har den type familie som ikke trenger å spørre om hvem som skal være med på bussen, for det er naturligvis alle som kan, uansett hvor ferden måtte gå.

Ferden gikk til Langedrag, med 17 stykker i en turbuss med plass til minst det dobbelte. Og vi så skog og svinger og elg og geiter. Og alle var naturligvis enige om at det hadde vært en fin tur.

Jeg har også den type familie, som etter å ha tilbragt 16 timer på busstur sammen, allikevel har fellesgrilling to dager etter. Og alle kommer da også. Naturligvis.

Det er ofte opptatt på benkene.

Pimp my goat.

Dagens sveis 1

Dagens sveis 2

Ville, men snille.

Kanskje ikke fullt så snille lenger, men definitivt ville.

Godvær i sikte.

Nødutgang for spretne småfolk.

Vi møtte Fritjoff.

Rev.

Dørvakt.

En fersking.

Stor pus.

Vaktelg.

10 i stil.

Norsk natur.

Omsorg.

Slapping.

Norwegian wood.

Noen kjendiser liker ikke oppmerksomhet fra publikum. Andre har eget skilt.

Gjett hva de selger her!

I tilfelle du sliter med å lese det med liten skrift…